– Undervisningen skal ikke lide

I statsbudsjettet som ble lagt fram forrige tirsdag, fikk ikke Universitetet i Oslo (UiO) tildelt de millionøkningene de hadde regnet med, og dermed har de et akutt behov for å spare et sted mellom 20 og 35 millioner kroner.

Under universitetsstyremøtet på torsdag foreslo studentrepresentant Mari Mamre å spisse kuttene framfor å spre dem utover alle fakultetene.

– Vi må vise at vi ønsker å prioritere, heller enn å bruke ostehøvelmetoden. Å spisse kuttene vil gå hardt utover en bestemt del av universitetet, det er trist og vondt, men det må bli slik, sier Mamre, og poengterer at tidligere innsparinger har blitt spredt jevnt utover, noe som ofte har gått utover undervisningstilbudet.

Kutt i vitenskaplig utstyr

På møtet ble budsjettet til kjøp av vitenskaplig utstyr foreslått som en post som kan ta kuttene. Det tror Mamre kan være en god løsning.

– Det er selvsagt trist for dem det berører, men vi sparer undervisningskvaliteten for kutt. Det er et godt forslag som strakstiltak, men om vi får til langvarige tiltak, så kan vi slippe dette i fremtiden, sier Mamre.

Odontologisk fakultet er en av instansene ved UiO som bruker mest på vitenskaplig utstyr. Dekan Pål Brodin ønsker foreløpig ikke å kommentere forslaget om kutt i vitenskaplig utstyr.

– Det er ikke besluttet noe. Møtet i etterkant av statsbudsjettet i forrige uke var litt diffust. Jeg vil vente med å kommentere dette til vi har fått diskutert det på de kommende møtene, og til forslagene er bedre presentert, sier Brodin.

Rektor ved UiO Ole Petter Ottersen vil ikke svare direkte på hvor kuttene bør gjøres.

– Dette er det for tidlig å si noe om. Vi har ennå ikke bestemt om det skal kuttes i rammen til fakultetene. Det kan hende vi kutter i allerede vedtatte satsinger, sier Ottersen.

Vil unngå undervisningskutt

Studentrepresentantene, rektor Ottersen og økonomidirektør Marianne Mancini er imidlertid enige om at man i størst mulig grad bør unngå kutt i undervisningstilbudet.

– Vi må gjøre det vi kan for å gi et godt tilbud til studentene. I praksis har dette vist seg krevende fordi kostnader til time- og hjelpelærere er ett av de få stedene man på kort sikt kan justere kostnadsnivået. Det er mye bedre å gjøre endringer i strukturen, men det tar litt lengre tid. Vi ønsker å intensivere det arbeidet, sier Mancini.

Tvil om nye studieplasser

I statsbudsjettet fikk UiO også tildelt øremerkede midler til nye studieplasser synes studentrepresentant Mamre at man ikke bør gjøre noe med.

– Disse nye studieplassene er ikke fullfinansierte, og det vil derfor medføre universitetet ytterligere utgifter. Vi bør kjøre knallhardt på, og si at vi ikke får til å realisere disse studieplassene, sier hun.

Ole Petter Ottersen synes det er for tidlig å konkludere med hvordan ledelsen vil forholde seg til de nye studieplassene.

– Vi har ennå ikke full oversikt over hvor de vil komme. Vi skal være solidariske overfor samfunnet og behovet for flere utdannede, men må også være solidariske overfor de studentene som allerede er inne i systemet, sier Ottersen.

Rektoren har måttet tåle litt kritikk i etterkant av statsbudsjettet. I vårens rektorvalgkamp flagget han høyt med sine evner til å forhandle frem bedre økonomiske vilkår for høyere utdanning. Han mener selv at engasjementet i diskusjonen om universitetenes finansiering kan ha hatt positiv påvirkning på årets budsjett. Han har også tro på å kunne påvirke neste års budsjett.

– Vi har fått et handlingsromsutvalg, som skal komme med konklusjoner i februar, og vi forventer at disse konklusjonene vil få innvirkning på neste års budsjett, avslutter Ottersen.