Til kamp mot pensjonsreformen

– Pensjonsreformen er kunnskapsfiendtlig, konstaterer leder i Akademikerne, Christl Kvam.

Hun mener regjeringens forslag om en pensjonsordning der alle yrkesaktive år teller i utregningen av pensjonen, er dypt urettferdig, sammenliknet med dagens ordning. I dagens ordning tas kun de 20 beste årene med i beregningen. Reformen ble offentliggjort sist fredag.

– Den tidligere pensjonsordningen kompenserte for de årene en var i utdannelse eller hadde omsorgsansvar, nå kompenseres det kun for omsorgsoppgaver. En student som kommer ut i yrkeslivet ved 27 års alder må jobbe til fylte 70 år for å få optimal pensjonsopptjening, sier hun.

Seniorforsker ved Frischsenteret Knut Røed er enig i at studentene taper på den nye ordningen.

– Tidligere spilte ikke antall studieår noen rolle, men med pensjonsreformen innebærer ett år med studier ett år uten opptjening av pensjonspoeng. Folk vil nok oppleve det som mer kostbart å utdanne seg, sier han.

Råttent kinderegg

Kvam mener at kombinasjonen høy studiegjeld, fravær av inntekt i studieårene og nå manglende opptjening av pensjonspoeng til sammen blir et «svært negativt kinderegg».

– Dette sender signaler til unge mennesker om manglende verdsetting av høyere utdanning. Det er en meget pussig politikk av en regjering som har sagt at de vil satse på kunnskap, sier hun.

Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Espen Moen, er enig i at pensjonsreformen bidrar til å redusere insentivene til investering i høyere utdanning.

– En mister flere år med pensjonspoeng mens en studerer, noe som kan betraktes som urettferdig. Det er helt klart uheldig for høyere utdannelse og reduserer gevinsten ved å ta lang utdannelse, sier han, men legger til at han ikke tror pensjonsreformen vil gi noe stort utslag for studentenes valg av utdannelse:

– Dette er bare et av mange forhold som vil spille inn når en vurderer høyere utdannelse. Noen vil kanskje velge kortere utdannelse.

Fordelingsprofil

Ifølge statssekretær for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Jan-Erik Størstad, vil personer med lang utdannelse ofte ha høyere samlet livsinntekt enn øvrige. Fordelingsprofilen ville derfor svekkes om studier i seg selv skulle gitt pensjonspoeng.

– Pensjonspoeng for studier er blitt grundig vurdert, men vi kom fram til at et slikt tiltak ikke ville være forenlig med den fordelingsprofilen vi ønsket, også fordi dette ville måtte føre til innstramninger overfor andre grupper for at reformen ikke skulle bli for dyr totalt sett, sier han

– Hva med de som har lang utdannelse og lav inntekt?

– Det er en utfordring at en del med høyere utdannelse kan ha lav inntekt, men slike utfordringer kan ikke først og fremst løses gjennom pensjonsreformen.

Inntektstak

Pensjonsreformen foreslår også at inntekter som overstiger 435.000 kroner ikke skal gi pensjonsopptjening. For de langtidsutdannede, som etter mange år i arbeidslivet har høyere inntekt, er dette et slag, mener Kvam.

– Vi betaler inn trygdeavgift på all inntekt, men så skal bare noe av det virke pensjonsinntjenende. Dette blir å bake kaken, betale for kaken og for så å ikke få sin del av den, sier hun, og legger til at hun mener regjeringen nå må gjeninnføre muligheten for individuell pensjonssparing gjennom livrente og individuelle pensjonsavtaler (IPA) for å kompensere for inntektstaket.

Røed har forståelse for at mange reagerer negativt på reformen, men mener likevel at pensjonsreformen har flere positive sider og at mange vil komme til å tjene på den.

– En stor del av de som har lang utdannelse og lav lønn jobber i offentlig sektor, og disse skjermes i stor grad, da de fortsatt vil omfattes av tjenestepensjonsordningen. De som kommer dårligst ut her er de med lang utdannelse og høy lønn, men dem er det kanskje ikke så synd på uansett.