Stemmer streitere

Arbeiderpartiet, Høyre og MDG er de største politiske partiene blant norske studenter. Dette viser en fersk undersøkelse fra Sentio, utført på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

Statsviter Bernt Aardal mener resultatene bekrefter at den radikale profilen studenter var kjent for, i stor grad er borte. Nå står miljø sterkere.

– Det er likevel overraskende at så mange studenter vil stemme Ap. Tidligere stemte mange unge og studenter på fløypartiene SV eller Frp, sier Aardal.

Tapt tredjedel

MDG er langt mer populær blant studenter enn befolkningen forøvrig. Partiet får 13 prosent oppslutning hos studenter. Nasjonalt får partiet 3,6 prosent, ifølge en fersk måling gjort av Norstat, på vegne av Vårt Land. Likevel har oppslutningen falt syv prosentpoeng siden høsten 2014, [da én femtedel av studentene ville stemme MDG](2).

Partisekretær Lars Gaupset (MDG) mener resultatet er et tegn på at studentene er opptatte av klima og miljø.

Han er ikke overrasket over at partiet ville fått færre studentstemmer nå enn høsten 2014, og peker på at oppslutningen om MDG generelt har vært dalende den siste tiden.

Gaupset forklarer velgerflukten med at miljøproblematikken ikke har stått på dagsorden, verken politisk eller i mediene.

– Klima og miljø har vært mindre synlig i det siste, mens asyl og innvandring har vært mer synlig. Dette gjør at det er mer vanskelig å løfte frem politikken vår. Nå holder vi på med å bre ut politikken på flere saksområder, sier Gaupset.

Han mener at det vil gjøre at velgerne vil se partiet på en annen måte, og at partiet vil få en mer helhetlig politikk, når det nærmer seg valget.

Mange stemmer sentrum

I målingen fra Sentio får Arbeiderpartiet 28 prosent av stemmene, mens Høyre får 18 prosent. Det er noen prosent dårligere sammenlignet med resten av befolkningen. I Norstats måling får nemlig Ap 34,6 prosent av stemmene, mens Høyre får 21,8 prosent.

Professor Aardal forteller at unges politiske sympatier tidligere ofte var avhengig av hvor i samfunnet de befant seg. Det mønsteret er ikke like tydelig nå, mener statsviteren.

– Frp har tradisjonelt stått sterkt i noen ungdomskretser, særlig hos de med lav inntekt og lav utdannelse. SV har hatt dominans i studentmiljøene, sier han.

Frp fenger ikke

På samme måte som med MDG har studentene et litt annet forhold til Frp. For sistnevntes del går det motsatt vei. I Norstat-undersøkelsen har Frp en oppslutning på 18 prosent, mens de fenger kun ni prosent av studenter spesifikt.

Harald Nesvik, parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet, har ikke et godt svar på hvorfor Frp ikke vinner flere studenter.

Han fremhever likevel at de har satset på studentpolitikk, og at studentene er en viktig velgergruppe for dem.

– Det er et godt spørsmål hvorfor dette ikke synes på resultatet. Men om vi går tilbake historien, til tidligere undersøkelser, så vil du se at tallene ikke har endret seg så veldig, sier Nesvik.

– Unikt

Nesvik mener at partiet må bli flinkere til å vise hva de vil gjøre for studentene, og hva de har gjort. Han viser til at Fremskrittspartiet har jobbet for flere studentboliger og bedre kollektivtilbud, i tillegg til andre saker som er relevante for studenter. Foreløpig har ikke dette gitt store utslag på hva studentene ville stemt.

Nesvik trekker frem to partier han mener viser hvordan interesser og alder påvirker hva studenter stemmer.

– Det som er unikt i denne velgergruppen er at MDG er på 13 prosent og SV er på 10 prosent, sier Nesvik.

Les også: Slik stemte studentene ved Studentparlamentsvalget

– Viktig å stille krav

NSO-leder Therese Eia Lerøen mener det er viktig at studenter og politikere kommuniserer med hverandre før neste valg. 17,5 prosent av studentene som deltok i Sentio-undersøkelsen visste ikke hva de skulle stemme. Fire prosent ville ikke stemme.

– I undersøkelsen kommer det frem at flere studenter ennå ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal velge. Nå har partiene en mulighet til å lytte til oss før de skal lage partiprogrammer. Mye av studenthverdagen bestemmes på Stortinget. Da er det viktig at vi stiller krav til politikerne fremover, og at politikerne lytter, sier Lerøen.

benediht@universitas.no