Kristne best på vitenskap

For tredje år på rad kommer Det teologiske menighetsfakultet (MF) ut på topp i Database for høgre utdanning (DBH) sin oversikt over vitenskapelig publisering ved norske forskningsinstitusjoner. Høgskolen publiserte i snitt 3,2 artikler per vitenskapelig ansatt, mot et landsgjennomsnitt på 1,4 artikler. Snittet ved de vitenskapelige høyskolene ligger på 1,3 artikler. Universitetet i Oslo er beste universitet med et snitt på 2,0 artikler.

Tett etter MF fulgte en annen kristen høyskole, Misjonshøgskolen i Stavanger, på tredjeplass med 2,1 artikler – etter Samisk høgskole med 2,9 artikler. Rektor ved MF, Vidar Leif Haanes, har følgende forklaring på den kristne pallplasseringen.

– Vi har et samarbeid i nasjonale fagråd for religionsvitenskap, kristendom og teologi. Dette rådet samarbeider om hvilke publikasjoner som skal telle og ikke telle, ut ifra de samme kriterier som gjelder andre fagmiljøer. Det er ikke snakk om at det er flere kanaler, eller at det er enklere for våre fagmiljøer å få publisert, sier han.

Samarbeid

Haanes forteller at det dessuten er mye samarbeid innenfor religionsvitenskap og teologi på tvers av landegrensene. Når det gjelder sin egen institusjon, mener rektoren det skyldes målrettet arbeid.

– Vi arbeider målbevisst for å få de ansatte til å publisere det de skriver, og gjøre det i tellende tidsskrifter og publiseringskanaler.

– På hvilken måte?

– Vi har en enkel bonusordning. Det er ikke snakk om mye, men likevel kan det bety at en forsker får økt potten av driftsmidler, blant annet til reiser og litteratur. Vi gir dessuten støtte til språkvask, slik at det blir enklere å få publisert artiklene i engelskspråklige tidsskrifter.

Tidligere lå MF på mellom 1 til 1,5 artikler per vitenskapelig ansatt, mot 3,2 i dag. Haanes sier at de siste tre årenes toppresultater har kommet som følge av at MF aktivt har tilpasset seg Kvalitetsreformen.

Teologiske tellekanter

På spørsmål om MF utnytter reformens utskjelte «tellekantsystem» – hvor forskningsmiljøene i praksis belønnes ut ifra antall artikler dets forskere publiserer – mener Haanes problemstillingen er noe overdrevet.

– Jeg ser det uheldige ved tellekantssystemet, da det kan føre til at en fokuserer mer på resultatet enn på selve prosessen. Samtidig kommer en stor del av våre forskningspoeng fra bøker som har kommet ut på norske forlag og tidsskrift, sier han og følger opp:

– Det positive ved Kvalitetsreformen er at den har hjulpet oss å bli flinkere til å få publisert det vi faktisk forsker på, og dermed nå ut til en bredere målgruppe.