Hva har rektor gjort?

Tre år er gått siden Geir Ellingsrud vant en overveldende seier i rektorvalget ved Universitetet i Oslo (UiO). Den kvalitetsreformkritiske matematikeren gikk til valg på å styrke universitetsdemokratiet, fremme den faglige friheten og bli kvitt kopiavgiften for studentene. Han og viserektor Inga Bostad er rimelig fornøyde med jobben de har gjort.

– Vi har fått til en god del i denne perioden. Men tre og et halvt år er egentlig ikke så lenge, for det tar tid å bygge opp fungerende kanaler og nettverk, sier Ellingsrud.

Allikevel foregår vårens rektorvalg uten Ellingsrud som kandidat.

– Jeg ser jo at det er flere gode grunner til å fortsette, men det er rett og slett en vurdering av min egen kapasitet som gjør at åtte år i rektorstolen blir litt lenge, sier Ellingsrud.

Heller ikke Bostad kommer til å stille som rektorkandidat til våren.

– Har det vært et vanskeligere arbeid enn dere trodde?

– Vel, jeg visste jo at en slik posisjon er meget krevende og ville kreve hundre prosent av meg. Samtidig visste jeg vel kanskje ikke hva hundre prosent egentlig betydde, sier Ellingsrud, og legger til at det er begrensninger på hva en rektor faktisk kan få til.

– Det er ikke slik at rektor er allmektig, selv ikke på et universitet. Jeg har jo for eksempel et styre å forholde meg til, sier Ellingsrud.

Hard lobbyisme

I valgkampen ble han omtalt som «de ansattes mann», og Studentparlamentet frarådet studentene å stemme på ham. Ellingsrud mener de blir feil å sette omsorg for ansatte opp mot omsorg for studenter.

– For eksempel har forskning vært et hovedfokus for oss, men samtidig skal vi være et forskningsuniversitet for og med studenter! At forskningen blir styrket vil også studentene nyte godt av, mener Ellingsrud.

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen støttet Ellingsrud i valgkampen, og gir Universitas følgende begrunnelse:

– Han hadde en kritisk holdning til en del av reformene som ble innført i universitetssektoren, i tillegg til at jeg oppfattet ham som en samlende figur for hele universitetet.

– Er du fornøyd med innsatsen hans?

– Han har på ingen måte vært noen katastrofe som rektor, men jeg kunne ønsket meg litt mer muskler i ledelsen når det gjelder arbeidet mot Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Hans milde stil er sånn sett både en fordel og en ulempe, sier Eriksen. Ellingsrud synes ikke kritikken er fortjent.

– Vi har brukt veldig mye energi på å jobbe mot departementet, særlig for å få tilbake bevilgningene i sektoren som ble stoppet i 2007, sier Ellingsrud. Dette såkalte hvileskjæret har redusert UiOs handlingsrom betraktelig, mener han. I år ble hvileskjæret tilbakeført til sektoren fra Regjeringen.

– Burde dere ha vært mer aktive i forkant av denne manglende bevilgningen?

– Nei, Soria Moria-erklæringen er veldig ambisiøs når det gjelder universitetssektoren, og hvileskjæret var derfor en stor overraskelse for oss. Det er vanskelig å se at vi kunne gjort noe annerledes der, sier Bostad.

Ellingsrud er enig.

– Vi gjorde det vi kunne for å forhindre hvileskjæret.

Syvsover i fremtiden

Bostad og Ellingsrud blir fort enige om hvilke punkter som står øverst på rektoratets skryteliste.

– Likestillingsarbeidet har vi kommet veldig langt med, selv om det fremdeles er en del holdningsendringer som må til, sier Bostad.

– Ja, og så vil vi gjerne også få si at vi nok hadde en god finger med i spillet når det gjelder bevilgningene til studentboligene i årets statsbudsjett, sier Ellingsrud, som også trekker frem demokratiseringen av universitetet.

– Vi har i hvert fall lagt til rette for at fakulteter kan velge ledelse selv, og latt det være opp til fagmiljøene selv å vurdere om de vil benytte seg av dette, sier Ellingsrud.

Ellingsrud er ikke sikker på hva han skal gjøre når han trer av neste år, men lover at han skal «være til nytte for UiO» også framover. Han tror han kommer til å savne å være rektor.

– Ja, det er klart. Det gir jo et kick å være i fokus hele tiden og få følelsen av at det alltid er noe som skjer rundt deg. Tilværelsen som rektor har vært ganske annerledes enn som matematikkprofessor, sier Ellingsrud.

– Men det skal bli deilig å kunne sove lenger enn til halv seks om morgenen.

– I lys av det Ellingsrud har gjennomført, ser vi nå at vi støttet feil mann, sier Solveig Tesdal, utdanningspolitisk ansvarlig i Venstrealliansen. Ellingsrud vant valget også blant studentene.

– Han har åpenbart ikke følt seg forpliktet av studentenes støtte, hevder Tesdal.

Som eksempler på rektoratets fallitt trekker hun fram løftene om mer demokrati, mindre byråkrati og økt synlighet blant studentene.

– Verken Studentparlamentet eller Velferdstinget har sett noe til Ellingsrud disse tre årene. Innføring av internhusleie er et eksempel på tåpelig byråkratisering av UiO. Vi ser også at administrasjonen vernes når økonomiske prioriteringer foretas, samtidig som kuttene foretas i undervisningen, som er en kjernevirksomhet ved universitetet, sier Tesdal.

Hun mener «Prosess faglige prioriteringer», som Universitetet i Oslo (UiO) fullførte forrige uke, er betegnende for rektors ledelse.

– En slik drastisk operasjon må være godt forankret hos vitenskapelige ansatte og studentene for å ha legitimitet. I stedet ser vi at hele prosessen styres fra toppen og at de som har mye fra før prioriteres. UiO må være seg bevisst den unike bredden de har mulighet til å tilby, sier Tesdal, og tegner et bilde av et rektorat som er mer opptatt av å tilpasse seg internasjonale standarder og rangeringer heller enn å fremelske det særegne i norsk akademia.

– Den såkalte spissingen av fagmiljøet er bemerkelsesverdig likt den rådende ideologien i Forskningsrådet og EU. Ledelsen må være klar over at norske universiteter har en annen funksjon enn utenlandske, og nedleggelse av småfag vitner om manglende forståelse for dette. Norge er et lite land, og landets største universitet har et særskilt ansvar for å opprettholde kompetansen også på smale felt, sier Tesdal.

Rektor Geir Ellingsrud mener «Prosess faglige prioriteringer» var en helt nødvendig prosess.

– UiO skal jo fortsatt være et breddeuniversitet, men jo bredere vi er, jo mindre penger har vi til hver aktivitet. Jeg mener kvalitet er essensielt, og jeg forstår ikke hvorfor våre oppgaver skal være så annerledes enn for eksempel Københavns Universitet eller Helsinki Universitet, sier Ellingsrud.