Valgt eller ansatt: Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble ansatt. Ole Petter Ottersen ved universitetet ble valgt.
Valgt eller ansatt: Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble ansatt. Ole Petter Ottersen ved universitetet ble valgt.

Valgt eller ansatt?

Hvorfor velges ledelsen ved UiO? Her er fire argumenter for valgt rektor – og fire imot.

Publisert Sist oppdatert

Det siste året har debatten om hvorvidt universiteter og høyskoler skal ha valgt eller ansatt rektor, rast. Regjeringen har foreslått å gjøre valgt rektor til hovedmodell for alle institusjoner, og i juni fikk de støtte fra Stortinget. Det betyr at universiteter og høyskoler nå står fritt til å endre ansettelsesform med et enkelt flertall.

Neste rektorvalg for Universitetet i Oslo (UiO) finner sted i 2017. Institusjoner som ønsker å fortsette med den ledelsesmodellen de har i dag, kan gjøre det uten at de trenger å fatte et nytt styrevedtak. En endring av ansettelsesform på UiO krever derfor at noen fremmer et slikt forslag før valget om to år.

Universitas gir deg argumentene for og imot valgt rektor som ansettelsesform.

Kommentar: Politikere som vil fjerne rektorvalg ødelegger egen legitimitet

Argumenter FOR valgt rektor:

1. Demokrati: Rektorkandidatene stiller til valg med et program, og alle studenter og ansatte er med på å bestemme hvem som skal styre institusjonen.

2. Høyere grad av legitimitet og faglig forankring: Rektorkandidatene kommer fra fagmiljøene ved institusjonen. Dagens rektor er for eksempel professor i medisin.

3. Uavhengighet: Valgt rektor vil ha mer makt til å stå opp mot departementets føringer og beskytte universitetets autonomi.

4. Større politisk spillerom: En valgt rektor kan samarbeide med studentbevegelser og uttale seg helt fritt, mens en ansatt rektor må forhøre seg med styret først.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror ikke at det å gå bort fra rektorvalg vil undergrave studenters og ansattes mulighet for medbestemmelse. Vil ha ansatte rektorer

Argumenter MOT valgt rektor:

1. Lav oppslutning: Få stemmer ved rektorvalgene. Bare 20 prosent brukte stemmeretten sin på UiO i 2013.

2. Maktskjevhet: Rektorvalg skaper skjevhet mellom fakultetene. Valg er til stor fordel for kandidatene som kommer fra fagfelt med mange stemmeberettigede.

3. Få kvinner: Valg har så langt skapt kjønnsubalanse. Bare én av de ni kandidatene som har stilt til rektorvalg de siste tre valgene ved UiO, har vært kvinne – og hun ble ikke valgt.

4. Få kandidater: Få kandidater stiller til valg. Ved de siste to rektorvalgene på UiO har det bare vært to kandidater. En ordning med ansatt rektor kan potensielt rekruttere fra et større antall søkere.

Powered by Labrador CMS