Skumle skapninger: Museumsdirektør Arne Bjørlykke er strålende fornøyd med at Jo Nesbøs nifse kreaturer har trukket så mange mennesker til NHM.

Nesbøs fantasiverden ga museumsrekord

Naturhistorisk museum satte besøksrekord i oktober med utstillingen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes«.

Publisert Sist oppdatert
Spiser alt den finner: I følge museumsdirektøren er anakondaen den mest fryktinngytende blant fantasidyrene på utstillingen. I følge Nesbøs bok går det nemlig et stadig sterkere rykte om en 18 meter lang anakondaslange som befinner seg i Oslos kloakksystem og spiser alt den finner.
Spiser alt den finner: I følge museumsdirektøren er anakondaen den mest fryktinngytende blant fantasidyrene på utstillingen. I følge Nesbøs bok går det nemlig et stadig sterkere rykte om en 18 meter lang anakondaslange som befinner seg i Oslos kloakksystem og spiser alt den finner.
Spiser alt den finner: I følge museumsdirektøren er anakondaen den mest fryktinngytende blant fantasidyrene på utstillingen. I følge Nesbøs bok går det nemlig et stadig sterkere rykte om en 18 meter lang anakondaslange som befinner seg i Oslos kloakksystem og spiser alt den finner.

Hele 25 000 besøkende så utstillingen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes».

Utstillingen er satt opp i forbindelse med lanseringen av Jo Nesbøs barnebok «Doktor Proktor og Verdens Undergang. Kanskje», og museumsdirektør Arne Bjørlykke er veldig fornøyd med de høye besøkstallene.

– Det er kjempemoro! Jo Nesbø er jo veldig populær og har stor appell hos barn med sine barnebøker, sier han.

Stimulerer fantasien

Den skumleste av Nesbøs fascinerende skapninger er den såkalte «Månekameleonen» (Kameleonus lunaris). Den kommer fra månen, har baken full av hemorroider og er både grusom, utspekulert, hensynsløs og morderisk. Det sies at den i nær fremtid planlegger å starte tredje verdenskrig og på veien steke alle mennesker i et enormt vaffeljern.

De nifse dyrene og vesenene er laget i sin «naturlige» størrelse av kunstneren Pjotr Sapegin.

– Disse figurene er veldig stimulerende for barna, som synes det er fantastisk moro, sier Bjørnlykke.

Han mener at det er viktig å trigge barns nysgjerrighet og at man i større grad bør lære barn å bruke kreativiteten og fantasien, gjerne allerede fra 1. klasse på barneskolen.

– Vi er kanskje litt for flinke til å fortelle om naturvitenskap og om det vi vet. Men vi er ikke så flinke til å fortelle om det vi ikke vet. Dette kan sees som et syndrom etter skolegangen, der alt blir servert i bøker og gjerne med to streker under alle svar. Faget burde blir presentert på en måte som viser det vi ikke forstår i naturen.

Også Jo Nesbø tror at utstillingen bidrar til å stimulere de unge.

– Jeg tror det vil hjelpe barn å se hvor fantastisk dyreverdenen er og at spranget ikke er så langt fra dyrene i den virkelige verden til fantasidyrene. Naturen er like fantastisk som fantasien.

Vil gjøre museet mer kjent

Nesbø er begeistret over det høye antallet besøkende.

– Det er helt fantastisk! Det er ikke bare moro for Doktor Proktor, men selvfølgelig også for Naturhistorisk museum. Det at utstillingen fikk så høye besøkstall gjør jo gjerne også at alt det andre museet har å by på blir interessant for besøkende, kommenterer han.

Museumsdirektør Bjørlykke påpeker at utstillingen har vært viktig for museet.

– Utstillingen har hatt mye å si i arbeidet for å gjøre museet mer kjent. Vi vil gjerne at folk skal oppleve Tøyen som et interessant og morsomt sted å besøke og å komme tilbake til. Doktor Proktor og utstillingen gjør at folk som ellers ikke ville ha besøkt museet for naturvitenskapens skyld kommer.

Powered by Labrador CMS