Nåløyet blir trangere

Dårligere arbeidsmarked og økt størrelse på årskull er sannsynlige årsaker til den største økningen i søkertallene til høyere utdanning i Norge siden 1996. Dermed blir det enda vanskeligere å komme inn på de mest attraktive studiene. Veterinærstudiet på Norges veterinærhøgskole (NVH) har 632 førstevalgssøkere til sine 69 plasser, en økning på nesten 27 prosent. Fjorårets poenggrense på 68,9 karakterpoeng i hovedopptaket forventes å øke dramatisk.

Stadig tøffere inntakskrav

På Det medisinske fakultet (MF) ved Universitetet i Oslo (UiO) blir det nærmest umulig å komme inn fra høsten av. I fjor var poenggrensen på rekordhøye 75,3 poeng, og i år er det 1139 førstevalgssøkere til 105 plasser. Det er 25 prosent flere som har medisinstudiet i Oslo som førstevalg sammenlignet med i fjor.

Dekan ved MF, Finn Georg Wisløff, trekker fram at høye inntakskrav ikke nødvendigvis er synonymt med at de best egnede kandidatene får plass.

– Det er fortsatt mulig å komme inn på medisin ved å sanke tilleggspoeng, men det er klart at karakterer alene ikke gir noen garanti for at studentene blir gode leger, sier Wisløff.

– Vil dere vurdere å oppjustere antallet studieplasser ved Medisinsk Fakultet som følge av økte søkertall?

– Det er departementet som må ta initiativet til en økning i antallet studieplasser, og det har kommet noen svake signaler om satsning fra helsedirektøren tidligere i år, forteller Wisløff.

Også Veterinærhøgskolen bekrefter at de trenger subsidier fra KD for å finansiere flere studieplasser.

– Høye søkertall innebærer selvsagt en utfordring for sentrale myndigheter. Vi har ikke vurdert å øke antallet studieplasser før skolen flytter til Ås, der skolen vil tilby 20 nye studieplasser, sier Geir Lindhjem, informasjonsleder ved NVH.

Færre plasser

Enkelte av de mest attraktive utdanningene har også måttet kutte i antallet studieplasser det siste året på grunn av dårlig økonomi. Dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, forteller at universitetsstyret valgte å ta avgjørelsen om å ta inn færre studenter for å forbedre kvaliteten på undervisningen.

– Bakgrunnen for dette er at vi har vært i en håpløs ressurssituasjon hvor vi og studentene blitt enige om at vi hadde altfor dårlig studiekvalitet, forklarer Graver, som legger til at han prinsipielt sett synes alle studier burde ha åpent opptak.

I år var det 2454 førstevalgssøkere, men kun 390 planlagte studieplasser på jusstudiet.

Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, kan på tross av de høye søkertallene ikke love økt støtte til de mest populære studieområdene.

– Dette er noe som må tas med i betraktningen i forhold til det reviderte statsbudsjettet til høsten, sier statsråden i en kommentar til Universitas.

– Mister gode leger

Markus Løvold har tidligere søkt opptak til medisinstudiene ved UiO, men har nå valgt å studere i Tsjekkia i stedet for å forsøke seg flere ganger i Oslo, fordi kravene her innebærer nesten utelukkende toppkarakterer på vitnemålet.

– Man må ha ekstremt gode karakterer for å komme inn på studiet, og selv om jeg hadde gode karakterer var jeg sjanseløs, sier Løvold.

– Jeg synes det er veldig synd at det skal være så høye opptakskrav. Samtidig har jeg til en viss grad forståelse for at man ønsker seg høyt kvalifiserte søkere nettopp til legeutdanningen, sier Løvold.

Maria Kraby går sisteåret på Oslo katedralskole, og har søkt medisinstudiet i Oslo til høsten.

– Det er jo kjedelig for mitt kull at det er så mange søkere i år, det er sikkert like mange potensielt gode leger i mitt kull som i tidligere kull, sier Kraby.

Krever fullfinansiering

Ingvild Reymert, avtroppende leder i Norsk Studentunion, frykter at manglende vilje til økonomisk satsning på høyere utdanning kan føre til en lignende situasjon som på 1990-tallet, da antallet studenter var svært høyt og høyere utdanning ble hva Reymert vil betegne som en «oppbevaringsplass for arbeidsledige».

– Regjeringen må ta ansvar og bevilge penger til fullfinansierte studieplasser, hevder hun, med henvisning til at både studietilbudet og studieplassene må være tilstrekkelig subsidiert.

Så lenge lærestedene sliter med å ta vare på de som allerede er der, ser hun heller ingen grunn til å immatrikulere flere studenter.

– Jeg tror det er viktig i denne situasjonen at instituttene ikke tar inn flere enn de har råd til, sier Reymert.

Rektor ved Universitet i Oslo, Geir Ellingsrud, er enig med Reymert i at kvalitet må komme først.

– For vårt vedkommende må eventuelle nye studieplasser være fullfinansierte, understreker han.

Ellingsrud er relativt fornøyd med årets søkertall ved UiO, til tross for at økningen er liten sammenlignet med andre universiteter i Norge, og at lektorprogrammet ved UiO, i motsetning til lærerutdanningen generelt, går noe tilbake.

Ingen reprise av 90-tallet

Statsråd Aasland er enig med Reymert i at utdanningssektoren må lære av sine feil.

– Vi må for all del unngå en gjentagelse av det som skjedde forrige gang det var lavkonjunktur, der man tok inn for mange studenter uten å stille nok faglige krav, sier hun.