Uenige om språkkrav ved UiO

Bør utenlandske forskere som kommer til Norge være pålagt å lære seg norsk?

De siste årene har språk i akademia vært et hett diskutert tema.

I fjor argumenterte jurist Cecilie Hellestveit viktigheten av et norsk fagspråk i Universitas. Den siste tiden har debatten dreid seg om hvilke krav man skal stille til utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner.

I disse dager reviderer Universitetet i Oslo (UiO) sin språkpolitikk. I den sammenheng har enkelte fakulteter satt krav om at utenlandske ansatte må lære seg norsk innen to år. Først ut med et slikt krav var Humanistisk fakultet i 2021.

I desember 2022 innførte så Samfunnsvitenskapelig fakultet det samme kravet, noe som har skapt reaksjoner. Med dette som bakgrunn inviterte Universitetet i Oslo (UiO) til debatt tirsdag 31. januar.

– En mangfoldig debatt

Debatten ble ledet av rektor ved UiO Svein Stølen, som også holdt et innledende innlegg på engelsk. Resten av debatten foregikk på norsk. Han er tydelig på at UiO er et internasjonalt rettet universitet.

– Vi må dyrke det internasjonale, situasjonen er mangfoldig.

Et gjennomgående poeng var hvilke konsekvenser innføring av språkkrav har å si for UiOs status som forskningsdestinasjon. Konsekvensene dette kravet vil kunne ha for studenter, ble også diskutert, da engelsk tar en stadig større plass i undervisningen.

Det påpekes også at det er store forskjeller mellom ulike studentgrupper i hva dette vil ha å si. For en doktorgradsstudent har dette helt andre konsekvenser enn for bachelorstudenter.

Språk er inkludering

På tross av at det på scenen var professor-tungt, var studentene likevel ikke fullstendig blottet for representasjon. Studentenes representant er riktignok slettes ikke student, ei heller representant.

Derimot er Julianne Sørflaten Grovehagen (34) tidligere medlem i studentparlamentets arbeidsutvalg, og nå ansatt som seniorkonsulent ved det medisinske fakultet ved UiO.

Hun har sterke meninger om temaet og er spesielt opptatt av hva språket ved universitetet har å si for en spesiell gruppe, nemlig de internasjonale studentene.

– Om alt foregår på norsk, er det vanskelig for internasjonale studenter å engasjere seg, sier Grovehagen.

Hun forteller om erfaringer fra sin tid som student, da hun opplevde at hennes utenlandske venner ikke ble hørt, fordi de ikke kunne norsk. Å legge til rette for at også de som ikke snakker engelsk kan engasjere seg, er derfor et viktig inkluderingstiltak.

Ett språk internasjonalt

En av debattens sterkeste motstandere av et språkkrav, er Bård Harstad, professor ved Økonomisk institutt ved UiO.

Han sa at norske universiteter ikke kan stille språkkrav om de ønsker å være en attraktiv forskerdestinasjon, dette fordi de beste universitetene i verden er dynamiske: Forskere kommer og går. Ved innføring av språkkrav blir UiO mindre attraktiv for dem som ikke er interessert i å lære seg norsk.

Samtidig er han opptatt av at det kun er ett språk som brukes i akademia internasjonalt, nemlig engelsk.

– Å forske på norsk er det samme som å legge det i skuffen, sier han fra scenen. Han mener studentene tjener på at ting foregår på engelsk. En undersøkelse gjort av Språkrådet viser at vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler hevder de blir oppmuntret til å skrive på engelsk.

Tall viser at kun 7 prosent av doktoravhandlingene i Norge er skrevet på norsk.

– Ved å legge til rette for at studenter kan velge norsk gjør vi dem en bjørnetjeneste, sier han. Etter debatten ber Universitas Harstad utdype hva han mener med dette. Da han selv var student valgte han norsk der det var mulig, men har nå snudd, og mener at det kun er å utsette problemene å skrive på norsk.

Han vektlegger at kunnskapen finnes på engelsk, og at jo mer avansert det blir, jo mindre sannsynlig er det at du vil finne norske kilder. Om man vil drive med akademia og forskning, er det derfor uunngåelig at man før eller siden ender opp med engelske kilder.

– Kan det ikke argumenteres for at mer bør oversettes til norsk?

– Det er forsåvidt verdifullt at ting blir oversatt, men her er det også snakk om en kostnad. Det er bedre å bruke oversettere på tekster som mange vil lese, enn på spiss faglitteratur som få vil lese, sier Harstad. Han mener studentene tjener på å gå tidlig inn for å forbedre engelskkunnskapene sine.

– Det kan fjerne en sperre for å dra til utlandet for eksempel.

Gagner alle

Også rektor Svein Stølen mener det tjener studentene å ha undervisere på engelsk.

– UiO er opptatt av å tilby studentene en utdanning som gir dem kompetansen de trenger. I alle deler av arbeidslivet trenger man et godt språk, også i norsk arbeidsliv er gode engelskkunnskaper viktig, sier rektoren til Universitas etter debatten.

Samtidig er han opptatt av at det er en mangefasettert debatt. Han er klar på at det er ulike behov innenfor ulike fagområder, og at også forskjeller mellom individer ikke er uten betydning.

– Dette er derfor starten på en debatt, sier han. Fremover ønsker han at også studentene involveres i debatten.

– Studentene vil inkluderes, vi holder blant annet tett kontakt med studentparlamentet, forsikrer han.