Fødte for tidlig – mistet stipend

– Jeg gikk glipp av 90 000 kroner i foreldrepenger, fordi jeg fødte fire dager før termin.

Anita Hartveit Hauge er sterkt oppgitt over den firkantede håndhevingen av regelverket som skal gjøre det enklere for studenter som blir foreldre i løpet av studietiden. Da hun to måneder etter studieopptak ved Universitetet i Agder fikk vite at hun var gravid, brukte hun tid på å forhøre seg om sine økonomiske rettigheter. Hun ble da beroliget av at man har rett på Lånekassens foreldrestipend dersom man har vært student i seks måneder eller mer. Det hun derimot ikke visste, var hvor strengt dette ble håndhevet.

– På grunn av den tidlige fødselen, manglet jeg akkurat fire dager på å ha vært student i et halvt år. Da mistet jeg all rett på støtte, forteller Hartveit Hauge.

Firkantet byråkrati

Hadde hun derimot født på termin, ville hun ha mottatt inntil 10 330 kroner fra Lånekassen i måneden. Dette tilsvarer summen man ellers ville fått i lån og stipend. Hartveit Hauge sier at det er helt utrolig at man ikke kan utvise skjønn i slike sammenhenger.

– Det som er rart er at man gjør unntak ved prematur fødsel. Hadde jeg med andre ord vært så «uheldig» å føde prematurt, ville jeg vært så «heldig» at jeg fikk stipend, sier hun oppgitt.

Mens hennes studievenninner er ferdig med sine studier nå til jul, ligger Hartveit Hauge ni måneder bak, og kan notere seg et studielån på mellom 70 000 og 80 000 kroner ekstra. I tiden etter fødselen har hun levd på sitt vanlige studielån, selv om hun ikke har vært i stand til å oppfylle kravene Lånekassen har satt til progresjon.

– Kan ikke vise skjønn

Den nybakte småbarnsmoren reagerer på at kvinnelige studenter i samme situasjon faller mellom to byråkratiske stoler: Man har ikke rett på støtte fra Lånekassen, samtidig som man ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg rett til foreldrepermisjon gjennom fast arbeid.

– Jeg kan ikke skjønne hva det er meningen at man skal gjøre i et slikt tilfelle.

Informasjonsdirektør i Lånekassen, Astrid Bugge Mjærum, har forståelse for regelverket kan oppfattes som firkantet, men påpeker at Lånekassen ikke har mandat til å vise skjønn i slike saker.

– Lånekassen har ikke mulighet til å se bort fra et så klart regelverk. Grensen er satt til seks månder, og vi har ikke noe særhjemmel for å utvise skjønn. Så lenge det finnes grenser for rettigheter så vil det være personer som faller utenfor, sier Mjærum.

Han forteller at det har vært et par enkeltsaker av samme karakter i klagenemda som ikke fikk medhold.

– Deres uttalelser er det samme som vårt standpunkt, dersom det skal gjøres endringer i regelverket er det opp til Kunnskapsdepartementet (KD), sier Mjærum.

Ingen løfter fra KD

Statssekretær i KD, Kyrre Lekve, kan ikke love endringer i regelverket for foreldrestipend, selv om studenter med barn trekkes frem som en av regjeringens viktigste saker i Soria Moria 2.

– Det er veldig synd for de som nesten havner på riktig side av en grense, slik som i dette tilfellet. Likevel er Lånekassen en gigantorganisasjon som er nødt til å ha forholdsvis skjematiske regler. I dette statsbudsjettet har vi prioritert å endre regelverket for studenter med funksjonsnedsettelser. Studenter med barn er en viktig del av Soria Moria 2, men jeg kan ikke forskuttere endringer i regelverket for foreldrestipend.