Skal ta stipendsvindlerne
Lånekassen varsler nå storkontroll for å ta studenter som svindler til seg borteboerstipend. Universitas har møtt en av stipendsvindlerne.
«Jeg har ikke hatt så dårlig samvittighet, og ville nok gjort det igjen.»
BI-student som oppga falsk adresse.
BI-studenten «Hermine» forteller til Universitas at hun forfalsket adressen for å få borteboerstipend.
– Jeg registrerte meg i Lånekassen med noen jeg kjente sin adresse. Datteren deres studerte i en annen by, og rommet hennes sto ledig. En del av klærne og tingene hennes var der fremdeles. Jeg satte inn noen fotografier av meg og mine venninner i tilfelle Lånekassen skulle komme og sjekke, forteller studenten, som velger å være anonym.
Lånekassen regner med at de taper rundt 60 millioner kroner i året på studenter som lurer til seg borteboerstipend. Nå skal Lånekassen gjennomføre en landsomfattende kontroll der 1000 studenter må dokumentere at de faktisk bor borte, og ikke hjemme hos foreldrene.
Fratas studiestøtte
Studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine får 40 prosent av studielånet gjort om til stipend i semesteret etter bestått eksamen. Å lyve om adressen til Lånekassen kan straffe seg hvis man blir tatt. Da må man betale tilbake alle pengene man har mottatt, og mister studiestøtte i like mange semestre som man har bløffet. Dokumentforfalskning anmeldes alltid til politiet.
I de mest alvorlige tilfellene har stipendsvindlingen foregått over flere år.
– En student snyltet til seg borteboerstipend i tre år. Vedkommende ble nektet støtte for alltid, og måtte tilbakebetale de 105 000 kronene hun fikk uberettiget, forteller informasjonssjef i Lånekassen, Astrid Bugge Mjærum.
Studentene som skal kontrolleres er blitt plukket ut fordi de bor i nærheten av foreldrehjemmet og derfor i teorien kan bo hjemme.
– Disse må dokumentere hvor de leier eller eier. Får vi ikke svar etter purring, regner vi det som juks, sier hun.
Mjærum tror at stipendsnyltingen kan føre til at studiestøtten mister sin legitimitet.
– De aller fleste er ærlige, og det er dem dette går ut over. Her er det snakk om enkeltstudenter som tar fra andre. Folk som snylter er ikke godtatt i de gjengse venneflokker, mener Mjærum.
Uten anger
Lånekassen velger å satse på ærlighet når de deler ut borteboerstipend.
– I dag er det veldig vanskelig å jukse i Lånekassen. De aller fleste kontroller skjer automatisk. Likevel finnes det ikke noe register over hvor folk faktisk bor. Akkurat denne lille biten er basert på tillit, sier Mjærum.
Eneste kontrollmulighet for Lånekassen er slike stikkprøver som de nå skal gjennomføre. Selv om sjansene er liten for å bli tatt, hendte det at «Hermine» var engstelig for å bli oppdaget.
– Jeg var litt nervøs og redd for å bli tatt. Jeg aner fremdeles ikke hvordan Lånekassen avslører slike forhold, sier hun.
BI-studenten betegner sin egen situasjon som spesiell.
– Foreldrene mine var borte kun dette året, og jeg valgte å bo hjemme. Dessuten hadde jeg ingen deltidsjobb fordi jeg ønsket å prioritere skolearbeidet, forteller hun.
Hun angrer ikke på fuskingen.
– Jeg har ikke hatt så dårlig samvittighet. Utenom husleie måtte jeg jo betale for alt selv. Jeg ville nok gjort det igjen.
