Studenter redd for sensor
Foreleseren din blir eneste sensor, og navnet ditt står oppført på eksamen. Nå frykter studenter partisk sensur.
Ekstern sensor faller bort
Utdanningsreformen har fjernet den lovpålagte ordningen med ekstern sensor. Nå er det opp til instituttenes lommebøker hvorvidt de kan ta seg råd til eksterne sensorer. Fagutvalgsledere ved Institutt for kulturstudier (IKS) er kritiske.
– Objektiv, saklig og faglig vurdering. Disse kriteriene skal den eksterne sensoren sikre. Dette står nå i fare, mener nestleder i fagutvalget på religionshistorie, Trude Dahl (31).
Hun frykter at subjektive vurderinger og ikkefaglige kriterier kan legges til grunn i en situasjon der både studentenes anonymitet og kravet om minst to sensorer bortfaller.
Dahl får støtte fra Kristina Skåden (37) i fagutvalget på Etnologi.
– Vi kan komme i den situasjonen at foreleseren selv har skrevet og satt sammen pensum. Også skal de i tillegg styre den faglige diskusjonen knyttet til pensumet, sier Skåden.
Ikke problem
Professor i folkloristikk Anne Eriksen tror ikke mangelen på ekstern sensur blir noe problem.
– Hver student skal ta inntil seks kurs i året, med seks ulike lærere. Dette er med på å sikre at studentene får upartisk sensur, sier hun.
Hun ser heller ikke behovet for at oppgavene vurderes anonymt.
– Som følge av reformen er studentenes aktivitet i løpet av studiet en del av det som skal evalueres og studentene skal gis mye mer individuell oppfølging enn under det gamle systemet. Da må jo lærerne vite hvem studentene er, og studentene kan derfor ikke levere anonyme oppgaver, sier Eriksen.
Fortsatt anonym
Som følge av utdanningsreformen skal studentene jevnlig levere småarbeider, som for eksempel essays, debattinnlegg og bokanmeldelser.
– Det er ingen grunn til at ikke anonymiteten ikke opprettholdes i den nye ordningen, sier leder i Studentparlamentet Torstein Lindstad.
Han mener at studentenes mapper også kan vurderes uten navn, slik eksamener til nå er blitt vurdert.
Et spørsmål om penger
Når det gjelder spørsmålet om ekstern sensor, mener Lindstad at dette var en prioritering.
– Bruken av ekstern sensor var svært kostbar. Å bruke ressurser på bedre undervisning er viktigere enn å opprettholde dagens form for ekstern sensur.
På lavere grad skal det foretas en kvalitetsvurdering av eksterne sensorer i form av stikkprøver av opplegget på hvert enkelt fag.
– Nå er det viktig at man bestemmer hva denne kvalitetsvurderingen skal innebære slik at objektiviteten ivaretas, oppfordrer Lindstad.
Må prioritere
Rolf L. Larsen i Utdanningsdepartementet opplyser om at det fortsatt skal være eksterne sensorer ved klager og ved det som tilsvarer dagens hovedoppgave og diplomoppgave.
– Institusjonene bruker i dag kolossale ressurser på eksterne sensorer, særlig ved småfag. Nå må institusjonene selv lage flere fleksible ordninger, sier Larsen.
Kollegiet, Universitetets øverste organ, skal i løpet av høsten ta stilling til hvordan de praktiske problemene rundt frafallet av ekstern sensor skal løses. Men avdelingsdirektør ved Studie- og forskningsadministrativ avdeling Toril Johansson bekrefter at det er bestemt at det skal brukes mer penger på undervisning og mindre på eksamen. Derfor må kostnadene til retting av prøver ned.
