BLAKK: Anna Tresse studerer Internasjonale studier ved UiO. – Det at man ikke har en mamma eller pappa som kan spytte inn penger, trenger ikke bety at man er dårligere til å prioritere.

En av tre sliter økonomisk

Halvparten av studentene i Oslo og Akershus sier de ikke ville klart en større uventet regning.

Publisert Sist oppdatert
Blakk: Anna Tresse studerer Internasjonale studier ved UiO. -- De fleste har veldig trange budsjetter. Det at man ikke har en mamma eller pappa som kan spytte inn penger, trenger ikke det å bety at man er dårligere til å prioritere.
Blakk: Anna Tresse studerer Internasjonale studier ved UiO. -- De fleste har veldig trange budsjetter. Det at man ikke har en mamma eller pappa som kan spytte inn penger, trenger ikke det å bety at man er dårligere til å prioritere.
Blakk: Anna Tresse studerer Internasjonale studier ved UiO. -- De fleste har veldig trange budsjetter. Det at man ikke har en mamma eller pappa som kan spytte inn penger, trenger ikke det å bety at man er dårligere til å prioritere.

SiO-studentenes økonomi

37 prosent av SiO-studentene oppgir at de ofte eller av og til har vansker med løpende utgifter.

48 prosent oppgir at de ikke ville klare en uforutsett regning på 5000 kr.

SiO-studenter tjener i snitt 75 000 kr i tillegg til lån og stipend.

Kilde: Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (6053 respondenter)

Andelen studenter med sårbar økonomi er tre ganger så høy som i resten av befolkningen.

Det kommer frem i Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHoT), som TNS gallup har utført på vegne av samskipnadene i Norge. Studentene i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er blant dem som kommer dårlig ut. 31 prosent betegnes etter undersøkelsens kriterier som økonomisk sårbare.

Vanskelig boligmarked

– Jeg hadde ikke hatt sjans dersom det kom en uforutsett regning på 5000 kroner. Kombinasjonen av det private bolig- og strømmarkedet er ille – det blir som å spille lotto, sier Anna Tresse.

Hun studerer Internasjonale studier ved UiO, og bor i likhet med de fleste studenter i kollektiv.

– Vi bor i en gammel leilighet der det alltid er kaldt, og med en vinter som nå blir det ekstremt dyrt. Det er jo ingenting som setter noe tak for hvor mye strømselskapene kan ta, sier hun.

De aller fleste av de spurte studentene har inntekter ved siden av stipend og lån. Øverst kommer BI-studentene, med over 50 prosent høyere inntekt enn landsgjennomsnittet.

SHoT-undersøkelsen viser at andelen økonomisk sårbare studenter økte etter Kvalitetsreformen i 2004, men nå er tilbake på normalnivå. Reformen legger vekt på normert produksjon av studiepoeng som forutsetning for å få lån omgjort til stipend.

Frykter for studiene

Marit Eskeland er leder i Studenthelsetjenesten, og har arbeidet med undersøkelsen på vegne av SiO. Hun mener det kan ha blitt vanskeligere for mange studenter å jobbe etter reformen, men at de nå ser ut til å ha tilpasset seg.

«Studenter er i en overgangsfase i livet, og de har jo aldri lært å styre en økonomi før. »

Marit Eskeland, leder i SiOs studenthelsetjeneste

– Skal man være heltidsstudent, er det jo virkelig ikke mye å leve av. Studenter er jo i en overgangsfase i livet, og de har jo aldri lært å styre en økonomi før. Da er det jo ikke så rart at mange brenner seg.

Eskeland påpeker at hun ikke mener det er skadelig i seg selv å jobbe litt, men at det er synd hvis jobben går ut over studiene.

Anna Tresse er enig.

– Vi er heldige som har gratis utdanning. Men det burde være mulig å være heltidsstudent i praksis. Etterpå skal vi være minst 30-40 år i arbeidslivet, det er massevis av tid til å bidra til samfunnet. Det spørs om vi ikke bidrar mer og bedre dersom det var mulig å fokusere fullt og helt på utdanning i noen år også.

Kvinner mer sårbare

SHoT-undersøkelsen viser at kvinner i større grad er økonomisk sårbare enn menn. 34 prosent av de kvinnelige SiO-studentene sliter økonomisk, mot 26 prosent av de mannlige.

Eskeland kan se flere grunner til at kvinner er mer utsatt enn menn.

– Kvinner bruker muligens mer penger på småting, som likevel koster en del. Samtidig som de har et større behov for å være uavhengige, og i større grad prøver å fri seg fra foreldres økonomiske støtte, sier hun.

Undersøkelsen viser også at de yngste studentene jevnt over er økonomisk langt tryggere enn de eldre. Fra aldersgruppen 18-20 år til 21-22 øker prosentandelen økonomisk sårbare med 10 prosent. Eskeland trekker frem flere mulige årsaker.

– Den yngste studentgruppen er gjerne ikke helt løsrevet fra hjemmet enda, de har foreldre som fortsatt betaler det ene og andre for dem. En annen årsak kan være at de ikke har kastet seg på karusellen av materiell konkurranse som det mer etablerte voksenlivet fører med seg, at de ikke er så opptatt av flatskjermer, bil og leilighet ennå.

Powered by Labrador CMS