Klasseskille i studentmassen

Den ferske SSB-rapporten «Studenters inntekt, økonomi og boutgifter» tegner et kontrastfylt bilde av norske studenters økonomiske hverdag: Studentene er en relativt ensartet gruppe. De er unge, de er i samme livssituasjon og de er omfattet av de samme støtteordningene. Likevel er forskjellene blant studenter påfallende.

Lite planlegging

Én av forskjellene er hvor mye som brukes på løpende utgifter, de utgiftene man har til daglig, ekskludert boutgifter og lignende. Her utelates de med aller mest og minst forbruk, før man ser på forskjellene mellom resten.

Sammenligningen av de gjenværende viser at den mest sparsommelige studenten bruker bare en tredjedel av de med høyest forbruk.(se graf)

Andreas Otterbeck, masterstudent i marinbiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), er én av dem som bare lever av studielånet. Han bor i en studentbolig på Sogn Studentby, der han betaler en husleie på 2500 kroner som inkluderer «alt en moderne mann kan ønske seg», ifølge ham selv. Det resterende beløpet fra Lånekassen, omtrent 6400 kroner i snitt, brukes opp på andre ting, uten at det planlegges nøye.

– Nei, det er ikke sånn at jeg planlegger forbruket mitt noe særlig i forkant, eller ser over det i etterkant. Men jeg bruker opp det jeg får i måneden. Selv om jeg klarer meg på bare studielånet hver måned, har jeg det egentlig forholdsvis romslig økonomisk, forteller han.

Kontrollert luksus

Håkon Tveita er andreårsstudent på bachelorprogrammet i markedsføring og salgsledelse på Markedshøyskolen. Han har bestemt seg for at studietiden også skal være en tid der man skal ha det artig.

– Jeg har tatt et valg om å ha det gøy i studietiden. Det er et bevisst valg jeg har tatt, og jeg bruker mye av budsjettet på det, men har kontroll på økonomien. Det som er til overs, bruker jeg heller på en tur med venner, enn på sparing, sier han.

– Hvor høyt forbruket mitt er, varierer. Jeg kan ha et forbruk på alt fra 5000 til 10 000 kroner i måneden, sett bort fra husleie og strøm. Som regel går det som kommer inn på konto, ut igjen.

Mye jobbing

SSB-undersøkelsen, som ble gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at ni av ti studenter har yrkesinntekt i løpet av året og at seks av ti jobber fast ved siden av studiene. I 2010 utgjorde yrkesinntekt i snitt 53 prosent av studentenes disponible inntekt, som er inntekt etter skatt, pluss studielån. Dette er en oppgang på 9 prosentpoeng siden 2005.

Otterbeck er én av de studentene som ikke jobber regelmessig ved siden av studiene.

– Det er jo mange som jobber ved siden av studiene, men jeg vil tro at utgiftene øker i takt med inntekten. Man blir kanskje litt mindre kritisk til hva man bruker penger på. For min egen del opplever jeg ikke at jeg mangler noe særlig, selv om det er en del ting en biinntekt kunne hjulpet på, sier han.

Tveita har jobb ved siden av studiene, og påpeker at det er viktig å ha tid til andre ting enn å studere.

– En god kombinasjon av jobb og studier tror jeg er sunnere og bedre enn å lese åtte-ti timer hver dag, for å sette det på spissen.

Dyrt å bo

Både Tveita og Otterbeck leier bolig mens de studerer, noe som er svært typisk for studenter. Hele 71 prosent er i samme situasjon, fire ganger mer enn i resten av befolkningen. Siden 2005, da det sist ble gjennomført en lignende undersøkelse, har studentenes boligutgifter økt med 16 prosent i snitt. Denne økningen har ikke blitt kompensert gjennom studiestøtten, viser rapporten.

Otterbeck bor nå i en av Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) studentboliger, men leide før på det private leiemarkedet. Tveita, derimot, leier privat, selv om han ser den økonomiske fordelen av å bo i studentbolig.

– Det hadde uten tvil gått bra å bo som studentene som lever billigst, men akkurat nå har jeg lyst til å bo sentralt og ha god plass rundt meg. Og da koster det noe mer enn på studentbolig, selv om det er grei størrelse på endel av dem, sier Tveita.