Panelsamtale: Torsdag var et panel samlet for å diskutere tallene. Til stede var blant andre Godal Dam i NSO, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helseminister Ingvild Kjerkol og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
Panelsamtale: Torsdag var et panel samlet for å diskutere tallene. Til stede var blant andre Godal Dam i NSO, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helseminister Ingvild Kjerkol og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Stor studentundersøkelse:

– Gjøres ikke nok

En av fem studenter har tenkt på å ta sitt eget liv. Tallene fra studentundersøkelsen er urovekkende, mener studentlederne.

Publisert

SHoT-undersøkelsen

  • Studentenes helse- og trivselsundersøkelse.

  • Gjennomføres hvert fjerde år.

  • Cirka 60 000 norske studenter svarer på undersøkelsen.

  • Undersøkelsen ble gjennomført fra 6. februar til 19. april 2022.

  • Den ble gjort på oppdrag fra studentsamskipnadene SiO, SiT og Sammen av Folkehelseinstituttet (FHI).

Hver tredje student har alvorlige psykiske plager, viser studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen) som ble lagt frem forrige torsdag. Antall studenter med selvrapporterte psykiske lidelser øker. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam ser på tallene med bekymring. Hun viser til at studenter som rapporterer om psykiske plager nesten har doblet seg fra 2010, da en av seks av studentene oppga dette. I dag er tallet en av tre. – Det betyr jo at vi ikke gjør nok i dag for å faktisk sikre og forbedre studentenes psykiske helse, sier hun på telefon til Universitas.

– Skremmende holdninger

Torsdag var et panel samlet for å diskutere tallene. Til stede var blant andre Godal Dam i NSO, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helseminister Ingvild Kjerkol og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Under panelsamtalen sa Borten Moe at det ikke er en enveiskjøring fra samfunnet til studentene, og at studentene selv må legge ned en innsats for egen trivsel.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Stille før stormen</span>: Studenter rapporterer om verre psykisk helse, viser SHot-unversøkelsen. Torsdag forrige uke ble undersøkelsen lagt frem.
Stille før stormen: Studenter rapporterer om verre psykisk helse, viser SHot-unversøkelsen. Torsdag forrige uke ble undersøkelsen lagt frem.

Det reagerer leder av Velferdstinget (VT) Marius Torsvoll kraftig på.

Sentrale funn fra undersøkelsen:

  • Én av tre studenter har alvorlige psykiske plager.

  • Én av fem oppgir å ha en psykisk lidelse.

  • Én av tre oppfyller kriteriene for en insomni-diagnose.

  • Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og fem prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt egetliv.

  • Tre av fire studenter er fornøyd med med studiebyen sin.

  • Tre av ti oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering.

  • 7,4 % av kvinnelige og 0,8 % av mannlige studenter oppgir å ha blitt utsatt forvoldtekt.

  • 84 prosent jobber ved siden av studiene.

– Selvfølgelig er det sant, men studentene har ikke hundre prosent ansvar for sin egen psykiske helse, sa han til Universitas etter panelsamtalen.

Torsvoll etterlyser helhetlige velferdstilbud for studentene, og mener Borten Moes uttalelse bortforklarer problemet. Han viser til tallene i undersøkelsen, og ser spesielt mørkt på at en av fem studenter har tenkt på å ta sitt eget liv eller skade seg selv.

– I hvilket som helst annet samfunnslag ville dette vært katastrofe, men dette dreier seg om studenter, så da bortforklares det, sier han. Torsvoll savner en imøtekommelse fra Borten Moe. – Det er vanskelig å se at han faktisk er villig til å imøtekomme det studentene sier: at vi har det trangt økonomisk og vanskelig psykisk. Vi opplever krisene sterkt sammenlignet med resten av befolkningen. Det at man ikke imøtekommer tallene med forståelse, er problematisk. Det er til å bli mer enn oppgitt av.

NSO-lederen skulle også sett at Borten Moe og Kjerkol var opptatt av å finne nye, treffsikre tiltak. Hun mener det ikke er mangel på folk som ønsker å forstå tallene, men heller en mangel på den politiske viljen til å snu trenden SHoT-undersøkelsen viser.

Etterlyser flere tiltak

Det er tallene over studenters psykiske helse er mest urovekkende, ifølge Torsvoll. – Disse plagene forsvinner ikke med det første. De kommer til å plage studenter i lang tid, og det kommer til å koste samfunnet mye. Vi må hjelpe folk nå, aller helst i går og imorgen er for sent, sier studentlederen.

Han ble ikke overrasket over at flere studenter har alvorlige psykiske plager, til tross for at det ble bevilget mer penger til psykiske helsetilbud for studenter under pandemien. – Det er et sammensatt problem som man ikke kan forebygge med sosiale arrangementer og andre kortsiktige tiltak. Han etterlyser et bedre psykisk helsetilbud for studentene: – Det vil si flere psykologer. Pågangen på det psykiske helsetilbudet hos SiO og hos kommunen er økende, og viser ingen tegn til å gå ned. Da er det viktig at vi fortsetter å støtte og finansiere tilbudet.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Urovekkende</span>: Leder av Velferdstinget Marius Torsvoll ser dustert på statistikken. Han mener Borten Moe ikke imøtekommer studentene.
Urovekkende: Leder av Velferdstinget Marius Torsvoll ser dustert på statistikken. Han mener Borten Moe ikke imøtekommer studentene.

Torsvoll får støtte fra Godal Dam i NSO. Hun mener det ikke finnes nok tiltak, og at det i tillegg er mangel på kunnskap om hvilke tiltak som virker. – Vi vet at det gjøres noen ting i dag som fungerer og som det er viktig å fortsette med. Det er viktig at vi både har et lavterskel og forebyggende tilbud, og at vi har et behandlende tilbud som oppleves tilgjengelig når det virkelig står på som verst, sier hun. – Men vi har ikke nok verktøy i verktøykassa til å faktisk klare å snu de tallene vi ser i SHoT-undersøkelsen.

Etterlyser høyere studiestøtte

85 prosent av studentene jobber ved siden av studiene, viser også undersøkelsen. Studentenes levekårsundersøkelse fra august, viser at 66 prosent av studentene som studerer heltid jobber ved siden av studiet. Derfor har det lenge vært et krav fra NSO og studentorganisasjonene at studiestøtta bør høynes og festes til grunnbeløpet (G) i folketrygda.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Hev støtta</span>: Leder av Studentparlamentet ved UiO Oline Sæther krever økt studiestøtte.
Hev støtta: Leder av Studentparlamentet ved UiO Oline Sæther krever økt studiestøtte.

Leder av studentparlamentet ved Universitetet i Oslo Oline Sæther ser også med bekymring på tallene fra undersøkelsen og viser til den økende andelen som sliter. Det setter hun i sammenheng med dagens studiestøtte:

– Vi vet at økonomiske bekymringer og det å ha lite tid påvirker den psykiske helsa. Derfor er det kjempeviktig at vi klarer å øke studiestøtta, sånn at studentene får mer tid til å ta vare på seg selv og får det bedre psykisk, sier hun til Universitas.

Det vil gagne samfunnet i det lange løp, mener hun, ved at studentene kan bruke tiden på å studere og bli ressurspersoner for samfunnet, og ikke sliten med "etterdønninger av en tøff studietid".

Ministeren svarer

Overfor Universitas vil Borten moe derimot ikke trekke en linje fra studiestøtte til studenters trivsel og helse, slik studentlederne peker på. Det sier han etter panelsamtalen. – Det synes jeg er litt synd, for det denne undersøkelsen fikk til og viser, handler om andre ting enn nivået på verdens beste studiefinansieringsordning. Det her er en undersøkelse som fortjener veldig mange andre refleksjoner, sannsynligvis også tiltak, enn en debatt om studiestøtte, sier Borten Moe.

Han viser til at 28 prosent av studentene svarer at de ikke ville klart å betale en uforutsett utgift på 5000 kroner, slik det kommer frem av undersøkelsen. Tallet er lavere enn i 2018, da 38 prosent svarte det samme.

Han mener debatten bør ligge et annet sted, som hva regjeringen skal gjøre for å inkludere enda flere i gode studentfellesskap, enten det er på fritid, faglig eller jobb. – Og på det viset sannsynligvis skape en bedre ramme rundt studenttilværelsen, sier han.

– Så når statsbudsjettet kommer er det ikke studiestøtten dere kommer til å legge inn støtet, og dermed øke støtta?

– Jeg har ikke sagt at vi ikke skal gjøre noe med studiestøtta. – Men for den generelle studentmassen? – Vi har sagt tydelig hva vi kommer til å prioritere. Det er en tolvte måned studiestøtte for studenter med omsorg for små barn.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">De fleste har det bra</span>: studiestøtta er ikke problemet ifølge forsknings- og høyereutdannindsminister Borten Moe: –Undersøkelsen fortjener andre refleksjoner.
De fleste har det bra: studiestøtta er ikke problemet ifølge forsknings- og høyereutdannindsminister Borten Moe: –Undersøkelsen fortjener andre refleksjoner.

Som svar mener også at han imøtekommer studentene, og viserm til “alvorlige og til dels oppsiktsvekkende tall på spesielt psykisk helse”.

– Dette er viktig info for oss i det videre arbeidet og noe vi tar på alvor. For å finne ut mer av hva det faktisk betyr, har vi gitt penger til en tilleggsundersøkelse som skal bore mer i tallene på alvorlige psykiske plager.

Under panelsamtalen sa Borten Moe at “studenter er en gruppe som må ta ansvar selv, og at samfunnet ikke bare kan tilby”. Når Universitas etter fremleggelsen av rapporten ber ham utdype, sier han det handler om å bygge studentfellesskap. – Studentene har alltid tatt ansvar og har bygget mye fellesskap. Der jeg er fra, Trondheim, går det for å være top notch i Norge, med Samfundet og et yrende studentliv. Selvsagt er det kjempeviktig for trivsel, fellesskap og mening i livet. – Men det er noe som brister på vei til den trivselen, som vi ser av dagens tall? – Ja, men det er begge deler. Tallene viser også at veldig mange har det bra, og så viser den at de som ikke har det bra, sannsynligvis har det mindre bra enn tidligere.

Borten Moe mener det er oppsiktsvekkende at det er flere studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager.

– Og hvert fall i kombinasjon med de moderate psykiske plagene. Hvis du legger sammen de to tallene, som jeg ikke vet om blir korrekt, blir det et veldig høyt tall. Og så har du det som handler om trakassering og selvmordstanker, som jeg synes er veldig høye tall.

Powered by Labrador CMS