Sammenslåing på vent

Den storslåtte planen om å samle alle Oslos studenter under én velferdsparaply må utsettes. SiO har fått en siste sjanse til å overbevise tvilerne.

Publisert

- SiO har fått en ny sjanse til å overbevise, og jeg tror ikke de får så veldig mange flere etter dette. Jomar Talsens Heggdal, studentrepresentant i universitetsstyret.

Studentsamskipnadene

  • Studentsamskipnadene SiO og OAS har ansvaret for blant annet helse- og idrettstilbud, kantinedrift og studentboliger til Oslos 55 000 studenter.
  • Visjonen om en sammenslåing ble først lansert i 2003, men arbeidet startet for alvor i 2007.
  • Begrunnelsen fra studentpolitikerne som har gått inn for sammenslåing har vært at én samskipnad står sterkere overfor stat og kommune, man oppnår betydelige stordriftsfordeler, og man slipper unødig konkurranse mellom to like organisasjoner. Dette skal komme studentene til gode i form av større bevilgninger, mindre penger til administrasjon og mer til å bedre velferdstilbudet.
  • Særlig helsetilbudet har vært et omdiskutert tema i fusjonsprosessen, ettersom samskipnadene er svært ulike på det feltet. Mens SiO har en velutbygget tjeneste med fastlegeordning, baserer OAS seg hovedsakelig på refusjonstjenester.

På siste styremøte før sommeren valgte universitetsstyret å ikke støtte sammenslåingen av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo- og Akershusstudentenes studentsamskipnad (OAS). Universitetet er positive til sammenslåingen, men mener SiOs dokumentasjon knyttet til det fremtidige velferdstilbudet til studentene var mangelfull.

Dermed går planene om en snarlig sammenslåing i vasken. Tidligere har samskipnadene sett for seg at den nye organisasjonen skulle besørge velferdstilbudet til byens 55 000 studenter fra 2010. Søknaden til Kunnskapsdepartementet, som må godkjenne fusjonen, var foreslått sendt i juni i år. Det skjedde ikke.

En siste sjanse

Jomar Talsnes Heggdal satt som studentrepresentant i universitetsstyret på møtet. Han mener SiO har gjort en for dårlig jobb når de har forsøkt å skissere sammenslåingens konsekvenser overfor universitetet.

– SiO burde ha synliggjort bedre hvilke konsekvenser fusjonen får for universitetet. Når de mener det skal skje administrative innsparinger, må de kunne si noe mer konkret om dette, ikke bare anta, sier Heggdal.

Lisbeth Dyrberg, direktør i SiO, er ikke enig i kritikken.

– Jeg vil heller se på det som positivt at UiO tydelig viser at de er opptatt av velferdstilbudet for sine studenter når de krever felre utredninger.

Heggdal fikk gjennomslag for sitt forslag om å etterspørre ytterligere utredninger for å dokumentere at en sammenslåing vil gagne UiO-studenter, fremfor et klart nei. SiO skal nå levere en ny utredning til UiO innen 2. oktober.

– SiO har fått en ny sjanse til å overbevise, og jeg tror ikke de får så veldig mange flere etter dette, sier Heggdal.

I mål i 2012?

Også OAS har støtt på forsinkelser i arbeidet. Høgskolen i Oslo, som er den klart største institusjonen innenfor OAS, har fått forlenget frist til 18. september for å avgjøre om de vil støtte fusjonen.

– Det er stadig nye momenter som dukker opp i prosessen. Jeg respekterer lærestedenes ønske om å forsikre seg om at velferdstilbudet ikke svekkes, men jeg er ikke positiv til at prosessen trekker ut, sier leder i OAS Fredrik Arneberg, som fremdeles tror på sammenslåing, men ikke før 2011 eller 2012.

Etter at SiO har levert utredningen til UiO i oktober, skal det opp til behandling i universitetsstyret igjen. Selv om sammenslåingen kan foregå uten de store lærestedenes velsignelse, vil dette etter all sannsynlighet tillegges vekt når Kunnskapsdepartementet en gang i fremtiden skal behandle søknaden om sammenslåing.

Powered by Labrador CMS