Nordmenn positive til omstridt forslag

I dag må elever som velger yrkesfaglig linje på videregående ta ekstra fag før de kan begynne på høyere utdanning. Regjerningen ønsker å fjerne dette kravet. En undersøkelse utført av Sentio på oppdrag for Universitas og Norsk Studentunion (NSU), viser at 52 prosent av Norges befolkning synes det er en god idé å fjerne kravene, mens 37 prosent synes ideen er dårlig. De resterende 11 prosentene er usikre.

– Disse tallene gir utrykk for at man ikke erkjenner sammenhengen mellom manglende teoretisk bakgrunn og muligheten for å gjennomføre et krevende studium, sier leder av Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik, og får støtte fra leder av Stortingets utdanningskomité, Ine Marie Eriksen (H).

– Jeg har hørt elever på yrkesfag si at de ikke orker å ta allmennfaglig påbygning, fordi det er for tøft teoretisk. Men hvis det er for tøft, er i hvert fall høyere utdanning for tøft, sier Eriksen.

Førstehåndserfaring

Sandvik har selv førstehåndserfaring fra problemstillingen rundt realfagskompetanse. Hun tok ballettlinje, og måtte selv fylle på med engelsk, matte og kjemi som valgfag for å få studiekompetanse, noe hun absolutt ikke angrer på i etterkant.

– Disse valgfagene var en forutsetning for studiene mine. Jeg hadde ikke fått et bra møte med universitetet uten dette, innrømmer Sandvik.

Sandvik understreker at hun ikke ønsker å ekskludere yrkesfagelever fra høyere utdanning, men med sin ballettbakgrunn har hun selv følt på kroppen hvor viktig allmenn påbygning er, og frykter forslaget kommer til å gå utover yrkesfagelevene selv.

– Dette blir å lure studentene til å tro de har kompetansen de trenger, mens de ikke har det, sier Sandvik, som frykter første kull i ordningen ender opp som kunnskapsministerens prøvekaniner.

– Øystein Djupedal snakker bare om hvordan det skal være mulig å komme inn på studier, men ikke hvordan han mener studentene skal gjennomføre studiene. Dette handler ikke om intelligens, men om den teoretiske bakgrunnen man må ha for å gjennomføre studiene, sier Sandvik.

Skeptiske akademikere

Sentio-undersøkelsen viser blant annet:

– Dette bekrefter at egen erfaring med høyere utdanning fører til at man i større grad blir uenig fordi man erfarer hva studiet krever. Dette bekrefter igjen at regjeringen ikke tar høyde for kravene som stilles innenfor høyere utdanning, sier Sandvik.

• Av elever i videregående skole er 69 prosent positive og 28 prosent negative til regjeringens forslag.
• Av studenter på universiteter og høgskoler som er i gang med 1-2 årig utdanning, er 50 prosent positive og 42 prosent negative.
• Av studenter som er i gang med studier over 2 år, er 35 prosent enige og 58 prosent uenige i forslaget.

– Bjørnetjeneste

Også rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, har dårlig tro på ordningen.

– Minstekravet for ordinær studiekompetanse er lavt. Å senke det ytterligere vil være å gjøre studentene en bjørnetjeneste. Hvis motivasjonen er god og en har godt anlegg kan man klare å gjennomføre studier uten ekstrafagene, men for det fleste vil det nok være uheldig, sier Underdal.

Statssekretær Åge Rosnes synes det er veldig gledelig å ha befolkningen i ryggen, og han er ikke overrasket selv om medias søkelys har vært kritisk. Han er heller ikke spesielt redd for at noen skal gå på trynet på grunn av ordningen.

– Med rett motivasjon og realfagserfaring i sekken viser erfaring at det går greit. Jeg tror frykten er overdrevet, sier Rosnes.

– Kan dette lure udyktige studenter inn i studielivet?

– Jeg kan se det som en teoretisk mulighet, men studier er et såpass viktig valg at jeg tror folk vet hva de går inn for, sier Rosnes, som ikke skjønner det store fokuset på problemstillingen.