100 prosent stipend: Ingrid Foss Ballo (t.v) og Julie Ness mener staten burde betale utdannelsen din.
100 prosent stipend: Ingrid Foss Ballo (t.v) og Julie Ness mener staten burde betale utdannelsen din.

Vil ha 100 prosent stipend

Representanter fra arbeidsutvalget i NSO mener studentene burde få 100 prosent stipend. Dette vil koste staten over syv milliarder i året.

Publisert Sist oppdatert

– Studentene tar en mye større del av regninga enn det de burde gjøre, sier Julie Ness.

Ness og Ingrid Foss Ballo er medlemmer av Norsk studentorganisasjons (NSO) arbeidsutvalg. De mener det er rett og rimelig at staten skal dekke alle utdanningskostnadene.

I dag er studiestøtteordningen slik at 40 prosent av lånet blir gjort om til stipend om en står på eksamen. NSOs arbeidsutvalg har lagt inn et forslag som innebærer at organisasjonen skal jobbe mot en økning av stipendandelen til 60 prosent. Dette mener Ness og Foss Ballo er for lite. De ønsker at studentene skal få muligheten til å starte arbeidslivet uten en tyngende gjeld fra studietiden.

Vil koste milliarder

Astrid Bugge Mjærum er informasjonsdirektør i Statens Lånekasse. Hun peker på at en slik ordning vil bli dyr.

– Om hver student skal få et 100 prosent stipend vil dette gi staten en årlig utgift på over syv milliarder kroner i året.

Ness og Foss Ballo mener det er rimelig at staten skal ta denne milliardkostnaden.

– Høyere utdanning i dag gir ikke nødvendigvis høyere lønn. Man skal ikke tape på høyere utdanning ved at man får en stor gjeldsbyrde, sier Foss Ballo.

Hun er ikke i tvil om at en ordning som gir 100 prosent stipend ved bestått eksamen, vil gagne Norge.

– Samfunnet tjener på at folk tar utdanning, derfor burde staten ta regningen, sier Foss Ballo som mener det kan styrke Norge som kunnskapsnasjon.

Burde lære av Danmark

Næss mener at det kan være vanskelig å håndtere et studielån med for eksempel en traineestilling, som ifølge Ness har blitt et vanlig krav på flere arbeidsplasser.

– En del av stillingene i staten, blant annet i Utenriksdepartementet, er reservert til de som har penger på forhånd. Dette kan i visse tilfeller føre til et skille mellomsamfunnsgrupper, mener hun.

Ifølge Ness finnes det bedre studiestipendordninger i en rekke andre land som for eksempel i Danmark og Finland.

– Vi har blitt for tilfredse fordi vi tror at det er så bra i Norge. Det er lite kunnskap om tilsvarende ordninger i andre land, sier Ness.

Ness forteller at danske studenter får et studiestipend som skal være på 5.500 DK, rundt 6000 NOK. Dermed trenger de ikke å ta opp studielån.

Splittet NSO

Ifølge Ness og Foss Ballo møter forslaget deres støtte fra flere hold i landsstyret. Likevel er de de eneste i NSOs arbeidsutvalg som mener det burde gis 100 prosent stipend.

Anne Karine Nymoen, leder i NSO, mener studentene være med på å betale sin egen utdannelse.

– Det er viktig at staten stimulerer til høyere utdanning ved å gi lån og stipend. Men samtidig er det viktig at noe av studiestøtten forblir lån slik at enkeltpersoner betaler litt selv. Utdannelse også gagner også den enklete, sier Nymoen.

Likevel mener Nymoen at noe må gjøres med lån og stipendordningen slik den er i dag.

– Vi ønsker en stipendandelen som er større enn lånet. På denne måten vil ikke gjeldsbyrden bli for høy, og man går ikke ut i arbeidslivet gjeldstynget.

I løpet av helgen vil NSO avgjøre hvilket forslag om studielånsordning som vil bli en del av deres velferdspolitikk.

Powered by Labrador CMS