
– Rydd Opp
Universitetene på kollisjonskurs
Det hersker stor uenighet blant fagmiljøene i psykologi om korrekt bruk av A-E-karakterskalaen. Rektor Arild Underdal frykter at uenigheten vil kunne velte karakterreformen.
Torsdag 4. mars vedtok Nasjonalt råd for psykologiutdanning (NRFPU), at psykologistudenter skal normalfordeles som én populasjon.
Det vil i følge NRFPU-representanten fra Universitetet i Oslo (UiO) Odd Tjersland kunne medføre at karakterene ved mastergrads- eller profesjonsstudiet vil konsentrere seg rundt toppkarakterene A og B. Følgelig vil karakterfordelingen ved lavere grads studier i større grad kretse rundt C, D og E.
Stikk i strid med UiO
Vedtaket er stikk i strid med Universitetet i Oslos (UiO) forståelse av regelverket. Resultatet kan bli at det gis færre A-er og B-er ved UiO enn ved de andre universitetene.
UiO har foreløpig vært alene om å etterstrebe normalfordeling internt på profesjonsstudiet i psykologi, etter at det nye karaktersystemet ble tatt i bruk.
Rektor ved UiO Arild Underdal Har ikke lest den skriftlige versjonen av fagrådets vedtak. Men at han er svært skeptisk ut fra de opplysninger han har fått om det. I tillegg understreker han at ulikheter i oppfatningen av lovverket gir grunn til bekymring.
– En felles nasjonal karakterskala er helt avhengig av at alle praktiserer den likt. Dersom vi ikke kommer til en nasjonal enighet, kan vi ikke lenger legge karakterene til studenter fra andre universitet til grunn ved inntak til UiO, sier Underdal.
– Naturlig med skjevdeling
Leder i NRFPU og dekan ved Det psykologiske fakultet i Bergen Odd E. Havik mener det er naturlig at karaktergivningen skjevdeles etter nivå på studiet.
– Det skurrer når man skal variere kvalitetskriteriene fra kurs til kurs. Høy kvalitet er høy kvalitet uansett. Det er derfor mest nærliggende å anta at det vil være flere A- og B- besvarelser blant selekterte eller studenter som får intensiv undervisning, sier han.
Leder ved psykologisk institutt ved UiO, Fanny Duckert er uenig i dette.
– Det er helt naturlig å benytte seg av strengere kvalitetskrav på et studium med høyere nivå. Dersom vi benytter oss av hele karakterskalaen vil vi i større grad kunne differensiere mellom studentene. På denne måten gjør vi de virkelig eminente studentene tydelige, sier hun.
Høyere krav ved UiO
Duckert ser at ulikhetene gjør det vanskeligere for studenter ved UiO å oppnå de samme karakterene som studenter ved andre universiteter. Hun kan likevel ikke komme med løfter om hva instituttet vil gjøre med dette.
– Dette må gripes fatt i fort, men dette ligger over vårt nivå. Alt vi kan gjøre er å forholde oss til Universitetsledelsens retningslinjer, sier hun.
Uenighet mellom universitetene gjør at profesjonsstudentene i psykologi Hanna Friis Hanssen (20), Ole Kristian Kristiansen (22) og Anders Imenes (21) står i fare for å få svakere karakterer for like mye arbeid som sine studentkolleger i de andre universitetsbyene. De er lite imponert av universitetenes og departementets evner til samhandling.
– I et land med bare fire universiteter må det være mulig å kunne enes om en felles forståelse av karakterskalaen, sier Hanne Friis Hanssen.