10 års forskning smeltet bort

etter fryserhavari ved UiO

– Biologiske prøver som jeg har opparbeidet igjennom ti år har gått tapt. Vår forskningsgruppe blir nå satt tilbake minst ett år, sier Guro Valen, forsker ved Institutt for medisinske basalfag (IMB) ved Det medisinske fakultet.

Onsdag 6. Januar kl 01.56 gikk alarmen i en fryser ved IMB. Men ingen på vaktsentralen rykket ut. Når doktorgradstudenter neste morgen skulle sjekke fryseren var forskningsmateriale til en verdi på over 500.000 kroner smeltet bort. Vevsprøver fra svenske og finske menneskehjerter var blant det uerstattelige materialet som ble ødelagt.

– Alt rant nedover hyllene. Fryserrommet skal egentlig holde en temperatur på minus 20 grader Celsius, men da vi kom var det romtemperatur, forteller doktorgradsstudent Dusan Bilbija.

Livsviktig forskning

For Valen får fryserhavariet store konsekvenser. Nesten alt hun hadde i fryserrommet har gått tapt.

– Blant annet dyrt innkjøpt materiale til celle- og molekylærbiologi. I tillegg har vi biologiske prøver jeg har brukt ti år på å samle inn, for eksempel 40-50 vevsprøver fra mennesker, blant annet av arterier og menneskehjerter under åpen hjerte-kirurgi. Dette er prøver som det er både vanskelig og dyrt å erstatte, sier Valen.

Valen og hennes forskergruppe er en del av et lite miljø ved UiO som forsker på akutte hjerteinfarkt.

– Dette er bokstavelig talt livsviktig forskning, sier Valen.

Hun mener hun nå er helt avhengig av å få erstatning.

– Vi er en liten forskergruppe, uten store midler. Får vi ikke erstatning, vil vi ikke ha råd til å få tak i nye prøver, og da risikerer vi å ende i en negativ spiral hvor vi ikke har midler til å forske og dermed ikke får publisert noe, noe som igjen vil føre til at vi heller ikke får bevilget midler til ny forskning.

Valen anslår at verdier til 500.000 har gått tapt, men sier at tallet kan være mye høyere enn det.

– Vi forsøker nå å redde en del prøver, men hvis ikke de kan reddes, vil de måtte legges til i den totale summen. Hvis man i tillegg regner med alt arbeidet som har gått inn i anskaffelsen av prøvene, blir tallet mye høyere.

Utdatert alarmsystem

Senioringeniør ved Teknisk avdeling John H. Stensrud beskriver hendelsen som en dobbel svikt, både på det tekniske- og det menneskelige plan.

– Flere alarmer gikk av samtidig, og av disse var det bare én som ikke var en feilalarm. Vi reagerer på det meste av alarmer, men alarmen fra fryseren ved IMB ble dessverre oversett, forteller Stensrud.

Vaktsentralen til Teknisk avdeling har ansvaret for en enorm byggingsmasse, med alt fra frysere på Blindern til museer på Bygdøy.

– Det er flere hundre alarmer som er koblet opp mot det sentrale driftsovervåkningsanlegget. Han forteller at store deler av alarmsystemet er gammelt, og at dette gjelder blandt annet systemet ved IMB.

– Derfor bestilte vi nytt alarmanlegg i oktober, sier Stensrud.

– Det nye anlegget skal være på plass innen 2-3 uker, men uheldigvis skjedde dette før det nye anlegget kom på plass.

Forbedringspotensial

– Jeg visste ingenting om den risikoen som er forbundet med å ha mitt forskningsmateriale i fryseren, altså at alarmanlegget ofte hadde feilalarmer, sier Valen.

Leder ved Teknisk avdeling Astri Ottesen ønsker ikke å kommentere denne enkeltsaken, men forteller at det ikke er Teknisk avdeling som har ansvaret for frysere og annet utstyr ved IMB. De har kun ansvaret for alarmsystemet, og hun sier at ledelsen ved instituttet har fått informasjon om problemet med alarmanlegget. Det bekrefter instituttleder ved IMB Jan G. Bjålie.

– Det er selvfølelig vår oppgave at forskerne vet hvordan anlegget fungerer, og hvis ikke forskeren i dette tilfellet har fått beskjed, så har vi et forbedringspotensial, sier Bjårlie.

– Jeg mistet alle prøvene av menneskelig vev, prøver som det er veldig vanskelig å få tak i. I tillegg mistet jeg prøver av mus, som det vil ta et minimum av 84 operasjonstimer under optimale forhold å erstatte, sier Bilbija.

Nå må han begynne helt på nytt og han sier at det vil ta ett år å komme tilbake til der han var før fryseren brøt sammen. Det er hovedsakelig all den ekstra tiden han nå må bruke på å samle inn prøver som uroer Bilbija.

– Det som bekymrer meg mest er om jeg nå rekker å fullføre studiene før stipendet mitt utløper. Jeg tør ikke, og kan ikke si til meg selv at det ikke vil gå, men tiden vil bli veldig knapp, forteller han.