Vil sile funksjonshemmede

De medisinske fakultetene i Norge vil sile søkere etter funksjonshemninger ved opptaket til medisinutdanningene.

Publisert Sist oppdatert
REFSER: Jusprofessor Aslak Syse mener egenerklæringsskjemaet må endres drastisk for at det ikke skal være diskriminerende.

Lederne for landets medisinfakulteter ønsker at fremtidige søkere til medisinstudiet skal fylle ut et egenerklæringsskjema når de søker opptak til studiet. I forslaget til egenerklæring bes søkerne oppgi om de har alvorlig syns- eller hørselshemming som ikke kan korrigeres med hjelpemidler, eller om de har sykdom eller skade som hemmer bevegelse og koordinasjon i armer/hender.

Forrige uke sendte Det nasjonale fakultetsmøtet i medisin, bestående av dekanene på medisinutdanningene i Norge, forslaget til Utdannings- og forskningsdepartementet. Ifølge brevet til departementet vil fakultetene kalle inn de med slike funksjonshemninger til et møte om hvordan og om de i det hele tatt kan gjennomføre studiet. I egenerklæringen står også opplyst at «ved visse typer funksjonshemning vil gjennomføring av studiet være vanskelig eller umulig».

– Diskriminerende

Professor i rettsvitenskap, Aslak Syse, har siden 2002 ledet et lovutvalg som skal styrke rettsvernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Syse er selv cand.med. og har på anmodning fra Universitas gjennomgått medisindekanenes brev til departementet. Han er ikke i tvil om at begrunnelsen for et slikt egenerklæringsskjema og selve utkastet til dette fremstår diskriminerende.

– Det virker som om det fremgår av skjemaet og begrunnelsen i dag, at den enkelte student skal bevisstgjøres sin egen nedsatte funksjonsevne.

Men Syse mener at er det noe funksjonshemmede søkere med tilstrekkelig gode vitnemål vet, så er det at de har oppnådd gode karakterer på tross av at undervisningssituasjonen ikke har vært godt nok tilrettelagt for dem.

– De er likeledes fullt klar over de utfordringer som ligger foran dem, mener Syse.

– Etter mitt syn må perspektivet helt endres dersom slike erklæringer skal kunne kreves uten at det er diskriminerende.

Han mener det må fremgå at fakultetene ønsker skjemaet utfylt fordi fakultetene selv trenger denne kunnskapen for å kunne tilrettelegge studiet for studentene.

– Men er det ikke rimelig å kreve en viss funksjonsdyktighet til medisinstudentene?

– Det er ikke alle som studerer medisin som skal bli praktisk utøvende leger. Da jeg studerte medisin her i Oslo hadde vi for eksempel flinke lærere med store koordinasjonsproblemer i armer og ben, forteller Syse.

Avviser utskvising

Per A. Brodal er studiedekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og var selv med på utformingen av brevet til departementet. Han avviser at egenerklæringen er et forsøk på å skvise ut funksjonshemmede fra medisinstudiene:

– Det er bare snakk om en rådgivende samtale med vurdering av muligheter til å gjennomføre studiet. Vi har ingen hjemmel til å utelukke noen fra å begynne hvis de ellers fyller opptakskravene. Det er ikke noe motiv å hindre funksjonshemmede studenter i å studere medisin.

Likevel mener Brodal at «noen funksjonshemninger gjør det umulig å gjennomføre et legestudium og virke som lege». Han mener at studenter som vil krysse av «ja» for at de har alvorlige funksjonshemninger på syn, hørsel eller armer/hender ikke er egnet til å fungere som leger.

Statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Åge Rosnes (SV), opplyser til Universitas at departementet ikke har rukket å sette seg inn i saken, og vil derfor ikke gi noen kommentar ennå.

Powered by Labrador CMS