Reiser debatt: – Vi må vurdere om private skal få eie høyskoler, sier Trond Giske. Arkivfoto: Hanna Magnussen Krogvold

Trond Giske

– Må vurdere om privatpersoner skal få eie høyskoler

Lederen av Utdanningskomiteen på Stortinget mener Westerdals-saken tvinger oss til å diskutere hvem som skal få drive ikke-statlige høyskoler.

Publisert Sist oppdatert

Dette er saken:

  • I 2012 tipset Universitas Riksrevisjonen om den kompliserte eierstrukturen i Anthon B. Nilsen-konsernet (ABN). Det førte til en granskning som pekte på flere problematiske sider ved måten konsernets skoler ble drevet på – blant annet fordi Westerdals satt på store mengder egenkapital.
  • Loven er klar: «Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående.» Overskudd fra en statsstøttet privat høyskole skal brukes til studentenes beste. ABN Utdanning skal ha mottatt over en milliard i statsstøtte siden 2001.
  • Forrige uke avslørte Dagens Næringsliv at 2014-fusjonen mellom ABN Utdannings tre private høyskoler (Westerdals, NISS og NITH – i dag Westerdals ACT) førte til at skolenes egenkapital ble frigjort fra lovens krav om bruk på studiene, og kunne tas inn i det overordnede konsernet ABN Utdanning – det ABN selv kaller en «regnskapsmessig effekt.» Fram til 2014 hentet brødrene Løvenskiold ut 44 millioner i utbytte hver fra ABN Utdanning. Mandag ble det klart at pengene skal tilbakeføres.

Denne uken begynte med en gladnyhet for Westerdals-studentene. De får tilbakeført de 105 millionene som selskapet Anton B Nilsen hadde tatt ut av høyskolen (se faktaboks). Trond Giske er tidligere kunnskapsminister for Arbeiderpartiet og leder i dag Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. I Dagens næringsliv i forrige uke kalte Giske manøveren som tillot eierne av Westerdals å hente ut 105 millioner: «En klassisk omgåelse av utbytteforbudet.»

Han slår seg ikke til ro med at pengene nå ser ut til å være tilbake i rette hender:

– Dette endrer ikke saken. Vi må få full klarhet i om departementet har tatt bekymringen fra Riksrevisjonen på alvor og få en gjennomgang av lovverket for å hindre at dette kan skje igjen, sier Trond Giske til Universitas.

Les mer om westerdalssaken: Studentene raser på Westerdals

Viktig diskusjon

I ettertid av saken på Westerdals er det et sentralt spørsmål som må drøftes grundig:

– Vi må diskutere hvorvidt private høyskoler i det hele tatt skal kunne eies av kommersielle interesser eller privatpersoner, sier Giske.

Flere av de andre private høyskolene som mottar statsstøtte, for eksempel Handelshøyskolen BI og Campus Kristiania, er egeneide eller helt eid av stiftelser – i motsetning til Westerdals der 50 prosent er eid av forretningsmennene brødrene Løvenskiold.

Arbeiderpartiet har ikke programfestet noen endring i regelverket, men Westerdals har gjort det tvingende nødvendig med en grundig gjennomgang, mener Giske.

– Det kan være aktuelt med et krav om at private høyskoler som mottar statsstøtte skal eie seg selv, eller være eller eid av stiftelser.

Paradoks

Dagens regelverk tillater private interesser å drive skoler, men tillater dem ikke å tjene penger på det – av mange omtalt som et paradoks. Giske er ikke overrasket over det som har skjedd.

– For de av oss som har jobbet med dette finnes det ingen illusjoner. Det originale med denne saken er at skoleeierne har solgt skoler til seg selv.

Loven som regulerer privat høyskoledrift er tydelig, og det er ikke aktuelt for Giske med noen liberalisering.

– Det er ingenting i veien med å tjene penger, men når høyskoler får statsstøtte må man sikre at de pengene går til det de er ment til – studentene.

– Løser man ikke problemet ved å åpne for å ta ut profitt, slik Torbjørn Røe Isaksen mente tidligere?

– Tvert imot. Man skal ikke tjene penger på høyere utdanning. Det denne saken må føre til er en innstramming av reglene, ikke en liberalisering.

Powered by Labrador CMS