FRA PROFESSOR TIL STUDENT: Historiker Arnved Nedkvitne blir nå enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo etter at han i forrige uke tapte rettssaken mot universietet. Nå skal han revidere doktoravhandlingen sin og jobbe med et bokprosjekt om ære.

Nedkvitne vil ikke anke

– Ledelsen har fått et nytt maktmiddel, mener historieprofessor John Peter Collett. Oppsagt eller ei, Nedkvitne forsvinner ikke. Nå vil den oppsagte professoren ta eksamen i et emne der han selv tidligere har undervist.

Publisert Sist oppdatert

– Universitetet i Oslo har ingenting å være stolte av.

John Peter Collett, historieprofessor ved Universitetet i Oslo.

*Nedkvitne-saken:*

  • Etter 15 år som professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), ble Arnved Nedkvitne sagt opp. Grunnen er ordrenekt og, etter UiOs oppfatning, krenkende utsagn om kollegaer.
  • Nedkvitne gikk til sak mot UiO. En sak som begynte mandag 11. januar og gikk over 6 dager, med 33 innkalte vitner og stor medieoppmerksomhet.
  • Nedkvitne krevde 586 667 kroner i tapte inntekter, og professorstillingen tilbake.
  • Fredag tapte Nedkvitne saken, og UiO ble frikjent på alle punkter.
  • Nedkvitne ble dømt til å betale saksomkostninger for både seg selv og UiO, og anker ikke dommen.
  • Blir student

– Dommen vil ha den virkningen at professorer vil være redde for å gå ut med det dersom de får problemer med ledelsen, sier tidligere professor i middelalderhistorie, Arnved Nedkvitne.

Han mener dommen vil kunne gå ut over kvaliteten ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Stadig flere er redde for å si noe i frykt for å bli møtt med sanksjoner. Ved toppuniversitetene utenlands har professorer mye større innflytelse og blir gitt kanaler der de kan bli hørt. Slik er det ikke ved UiO, og det fører til dårligere kvalitet, sier den avskjedigede professoren.

Akademisk frihet?

Leder ved Institutt for medier- og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Espen Ytreberg har fulgt rettssaken tett. Han har liten forståelse for Nedkvitnes situasjon.

– Det som gjør mest inntrykk på meg er fortvilelsen som ble uttrykt av de kollegene som levde med denne arbeidssituasjonen gjennom mange år. Nedkvitne-saken er et helt uvanlig unntak, der usaklighetene og krenkelsene er så mange og alvorlige at tingretten ikke synes hensynet til akademisk frihet og ytringsfrihet var avgjørende, sier Ytreberg.

Nedkvitne får imidlertid langt på vei støtte av historieprofessor John Peter Collett.

– Den akademiske friheten er skrevet inn i lovverket. Den kan i praksis ikke ha noen betydning dersom forskere ikke har beskyttelse mot makthaverne. Hvis den akademiske friheten ikke følges opp av ekstra jobbsikkerhet er det vanskelig å forstå at den kan være reell, sier han.

– Svekker akademikernes stilling

Nedkvitne mener man med denne dommen har senket terskelen for avskjedigelse av professorer.

– Det hadde vært greit om jeg hadde brutt loven. Men jeg ble avskjediget for å ikke dukke opp på møter og for å gi utilbørlige karakteristikker av kollegaer. Jeg har ikke vært blant de snilleste, men det har ikke ledelsen heller, sier Nedkvitne.

Under rettssaken prøvde Nedkvitne å få fram at konflikten mellom ham og ledelsen skyltes vedvarende miljøproblemer ved Det humanistiske fakultet (HF).

– UiO fokuserte på sin side på at man her hadde å gjøre med en vanskelig person. Jeg tror dommeren har hatt vanskelig for å sette seg inn og gripe om de alvorlige miljøproblemene ved HF, sier Nedkvitne.

– UiO har ingenting å være stolte av, dersom dette er det beste man kunne gjøre, sier Collett om sparkingen av kollegaen.

– Hvilke konsekvenser vil dommen få?

– Det vil ha som konsekvens at ledelsen har et maktmiddel de ikke har hatt før. Alle vet at fra nå av vil et slikt maktmiddel eksistere. Det er en ny situasjon som har oppstått, sier han.

– Ingen prinsipielle konsekvenser

Espen Ytreberg mener dommen er rettferdig.

– Mange av mine framstående professorkolleger som har uttalt seg, særlig i forkant av rettssaken, har sympatisert med Nedkvitne. Jeg synes de snakker som om personalkonflikter alltid bunner i faguenigheter. Men slik er det jo slett ikke, sier Ytreberg.

Hovedverneombud Børing tror rettens dom vil være en rettsnor dersom det skulle dukke opp lignende saker.

– En slik sak måtte komme før eller siden, og den vil kunne bli viktig for andre saker i framtiden, mener Børing.

Det er generalsekretær i Forskerforbundet, Sigrid Lem, ikke enig i.

– Dette er en svært spesiell sak som neppe vil få betydning for andre saker. Derfor vil den heller ikke få noen prinsipielle konsekvenser, sier Lem.

Ingen anke

Nedkvitne sier at dommen nå kommer til å bli stående.

– Jeg er arbeidsløs og har ikke råd til å gå videre med en anke alene, sier Nedkvitne, som til nå har fått økonomisk støtte gjennom Forskerforbundet.

– Er du overrasket over dommen?

– Nei, jeg var forberedt på at dette kunne bli utfallet. Men det er klart jeg hadde håpet at det ville gå annerledes.

Ytreberg ved IMK tror at saken vil føre til økt bevissthet om den krevende avveiningen mellom hensynet til ytring og hensynet til å bli beskyttet mot det han kaller grove og integritetskrenkende beskyldninger.

– Vi snakker her om en mann som har påført arbeidsmiljøet sitt tunge belastninger år etter år, og som konsekvent har avvist forsøk på konfliktløsning. Den store verdien ved at dette blir tatt opp i tingretten er at personaldimensjonen blir tydelig for dem som ønsker å ta den innover seg, sier Ytreberg.

Må lære av saken

Konflikten mellom Nedkvitne og universitetet har pågått siden 90-tallet og handler om den avsatte professorens kritikk av kollegaer og styringen av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. Det hele toppet seg da professoren ble avskjediget i februar 2009.

Nedkvitne gikk deretter til rettssak mot UiO for å få jobben tilbake. Fredag falt dommen i Oslo tingrett, der universitetet ble frikjent på alle punkter.

– Det er flott at vi nå har fått en slik sak. Dommen sier noe om sammenblandingen mellom ytringsfrihet og akademisk frihet. Vi må lære oss hvordan vi snakker med hverandre og omgås der det er faglig uenighet, sier hovedverneombud ved UiO, Mette Børing.

62 år gamle Arnved Nedkvitne vil gå uten fast inntekt fram til han om fem år kan gå av med pensjon. Han vil nå jobbe med et bokprosjekt, samt redigere sin 27 år gamle doktoravhandling med tanke på en utgivelse.

For å få tilgang til infrastrukturen ved UiO har han meldt seg opp som enkeltemnestudent. Han vil som student ta eksamen i et emne der han selv tidligere har undervist i 10 år.

– Det er ikke for å lage jævelskap, men rett og slett på grunn av plassmangel ved andre historieemner. Jeg tror mulighetene for toppkarakter er relativt gode, sier student Nedkvitne.

Powered by Labrador CMS