Frykter nedlegging
Uforutsigbare budsjetter etter innføringen av kvalitetsreformen gjør at flere fagmiljøer nå opplever millionsprekk.
– Om dette fortsetter, må vi legge ned deler av virksomheten, og i verste fall stenge hele instituttet, sier leder for Kjemisk institutt (KI), Tyge Greibrokk.
Siden 2003 har KI vært drevet med stadig større underskudd, og i år er budsjettsprekken på hele 13,5 millioner kroner. En av årsakene er den nye finansieringsmodellen som ble innført med kvalitetsreformen. Modellen legger opp til at instituttenes inntekter blant annet avhenger av hvor mange studiepoeng studentene produserer.
– I 2000 og 2001 hadde vi høye inntekter fra studiepoengsproduksjonen. Fakultetet kuttet derfor i basisposten, fordi vi hadde nok inntekt fra studiepoengene. Men fordi studenttallet har gått ned, har vi mistet inntekter fra studiepoengsproduksjonen, uten at vi har oppdaget det tidsnok. Instituttet har med andre ord brukt penger de egentlig ikke hadde, sier Greibrokk.
Ustabil modell
Også andre institutter har merket finansieringsmodellens konsekvenser.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Det humanistiske fakultet (HF) budsjetterer i år med et underskudd på 2,3 millioner kroner. Dekan ved HF, Bjarne Rogan, sier hovedgrunnen trolig er at det har vært for få studenter og at gjennomstrømningen er for svak.
– Finansieringsmodellen har mye fornuftig ved seg, men den er ikke perfekt. I enkelte tilfeller hvor modellen følges slavisk kan det ha utilsiktede konsekvenser som fakultetet selv må justere, sier Rogan.
Også ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) går Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) i år med rundt 2 millioner kroner i underskudd.
– Årsaken er ikke mindre studiepoengsproduksjon, men at det vi får tildelt fra departementet per student er mindre enn det studenten koster instituttet. Derfor må fakultetet omfordele store summer fra basisposten til praktisk-pedagogisk utdanning ved ILS, sier dekan ved UV, Bente E. Hagtvet.
Forfall
På KI har underskuddet ført til at det ikke er satt av midler til vitenskapelig utstyr, vitenskapelige reiser eller til vedlikehold. Fortsetter de røde tallene å dukke opp på budsjettet, venter dårligere kurstilbud for studentene.
– Den økonomiske situasjonen har allerede ført til et mindre undervisningstilbud, et kollokviegruppefag har blitt kuttet, og instituttet har ikke kunnet kjøpe inn nye instrumenter. Instituttet forfaller, sier nestleder i Kjemisk fagutvalg, Turid Helen Lunde, som understreker at instituttet har opptrådt svært behjelpelig. – Vi kan ikke fortsette med dette, og en endring må skje fra 2007 – hvis ikke vil instituttet forfalle, svarer Greibrokk, som sier instituttet nå vil gå offensivt ut for å rekruttere nye studenter.
– Gjenspeiler ikke virkeligheten
Økonomidirektør ved UiO, Stein Helgesen, forteller at finansieringsmodellen kan være en medvirkende årsak til budsjettunderskuddet.
– Den gjenspeiler kanskje ikke virkeligheten bra nok, og er kanskje litt for grovmasket, sier Helgesen.
Andre elementer, som politiske budsjettendringer, kan bidra til å skape mindre forutsigbarhet i budsjettene.
– Vi arbeider med å bedre forutsigbarheten gjennom utvikling av langtidsbudsjettering, og det er absolutt en utfordring, sier Helgesen.
