Studentene om EU:
– Vi trenger et krasjkurs

– EU? Nei, nå ble jeg usikker. Jeg sitter bare og tenker på NATO, jeg.

Jazzstudent ved Norges musikkhøgskole (NMH), Nichlas Gordon Sim (25) klør seg i skjegget. Verken han eller kompisen Anders Egge Jordheim (23) kan sette fingeren på akkurat hva EU er.

Det er over 30 år siden den norske befolkningen stemte nei til EU-medlemskap. I 1994 vant nei-flertallet med knappe 52 prosent av stemmene. For de fleste av dagens studenter er dette lenge før deres tid.

– Jeg tror verken vår generasjon eller foreldrene våre vet så mye om det, forteller Jordheim.

– Sånn som jeg har skjønt det, så er vi jo tilnærmet medlemmer. Men at vi ikke har stemmerett på samme måte som medlemslandene, legger Sim til.

Etterlyser en folkeopplysning

På spørsmål om de tror unge vet nok om EU, ler begge. Sim beskriver dem begge som gode eksempler på at unge åpenbart ikke vet nok om saken. 

– Jeg føler at det bare er argumenter mot. Når jeg spør voksne, svarer de ofte: Skal vi la midten av Europa bestemme over oss her oppe i Norge?

– Nå er det jo også usikre tider med USA i vest og Russland i øst som gjør sine greier. Å ha et sterkt Europa kan være en bra ting, å ha en fot innenfor EU i hvert fall, legger Jordheim til.

Han mener det er tydelig at yngre generasjoner også bør få ta del i debatten, men at denne debatten må løftes i god tid før et eventuelt valg.

– Jeg tror vi trenger litt mer folkeopplysning før vi stemmer, som kan legge frem både fordeler og ulemper, sier Jordheim.

EU-debatten forsvinner

Herman Nyhaug (26) går master i Strategic Marketing Management på Handelshøyskolen BI. 

– Jeg er veldig på gjerdet altså, jeg må si det. Jeg har en far som er for det og en mor som er imot, så jeg sitter litt i mellom de to.

Nyhaug er bekymret for at unge i dag vet lite om hva medlemskap i EU innebærer, og at unge blir lett påvirket av det de ser på sosiale medier. Han tror at høyrebølgen kan dra unge mer mot EU. 

– Jeg tror EU-debatten har forsvunnet litt i støyet med privatøkonomi, krig, Ukraina og det som skjer i USA. Det er så mange ting som tar vekk fokuset fra EU.

Han mener at debatten om EU-medlemskap må løftes og at en avstemning må holdes, men at det ikke er tiden for det helt ennå.

– Det er ganske mange som ikke har fått lov til å ytre seg, og jeg synes det skal være rom for å kunne ta en avstemning igjen. Det er tid for en debatt, og i løpet av de neste ti årene så må det komme opp. Da er verden forhåpentligvis litt mer stabil også.

– Ville du stemt for eller imot?

– Det svinger litt. Jeg ser veldig mange fordeler med det, men slik EU er satt opp i dag tror jeg ikke det er helt i vår favør. 

Ikke et alternativ til NATO

Blant studentene er det tydelig at mange ikke vet nok om EU til å skulle ta en beslutning. Jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO) Vilde Snustad (23) mener unge nordmenn trenger mer informasjon.

– Jeg tror det er veldig få som egentlig vet hvor tett Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, og hva den omfatter, forteller hun.

Kriminologistudent Mari Aurora Gabrielsen (23) stemmer i.

– Før vi har en avstemning, så må vi opplyses. Vi trenger et krasjkurs i EU.

Studentene mener det er viktig at folk er godt opplyst om saken før man går til stemmelokalene. Snustad tror ikke vi bør tilslutte oss EU av militære grunner, og at folk bør lese seg opp på hva et EU-medlemskap faktisk vil bety.

– Jeg vil ikke si at EU er så veldig rustet på det militære området til å eventuelt være et godt alternativ til NATO. Det er nok mange ting som må på plass på EU-planen før vi kan tilslutte oss EU av den grunnen.

EU-debatten må gis et kraftløft før en eventuell avstemning kan holdes, mener begge.

– Det er absolutt lurt å diskutere ordentlig først, og se på mulighetene man har før man kan lage et ordentlig valg, forteller Gabrielsen.

Snustad stiller seg svært positiv til et eventuelt EU-medlemskap, mens Gabrielsen er mer skeptisk. De er likevel enige om at en ny folkeavstemning må holdes slik at unge også får deltatt, men er usikre på om dagens unge er modne nok.

– Det må jo være en folkeavstemning på et tidspunkt. Det er veldig viktig at det ikke er regjering og storting som tar den beslutningen. Samtidig er ikke folk per nå modne nok til å ta det valget, med tanke på hvor lite vi vet om det, forteller Snustad.

– Når et helt folk skal delta i en avstemning, så er det jo viktig at de fleste kan sitte med samme kunnskap slik at de klarer å forme en mening, legger Gabrielsen til.

Ekspert: Naturlig å vurdere på ny

– Jeg tenker det absolutt er på tide med en ny EU-avstemning. Og det er et legitimt

demokratiargument at mange av dagens velgere ikke fikk stemme i 1994. 

Senterleder ved ARENA Senter for europaforskning Pernille Rieker stiller seg positiv til en ny avstemning om EU-medlemskap. Hun mener det kan styrke opplevd legitimitet, spesielt hvis den kommer etter en reell, opplysende debatt.

Å ikke ta opp EU-spørsmålet på nytt forsterker det demokratiske paradokset, forteller Rieker. Hun legger til at det er liten tvil og at EU og EØS påvirker norsk politikk, og at dette skjer uten at Norge kan påvirke EUs beslutninger.

– Siden 1994 har både verden, EU og Norge forandret seg mye og det er naturlig at spørsmålet om norsk EU-medlemskap vurderes på nytt under nye rammebetingelser.

Stabilt nei-flertall blant unge

Nordmenn er generelt positive til en ny avstemning, uavhengig av standpunkt, forteller Rieker. I Opinions samfunnsmonitor fra mars 2025 ønsket 63 prosent en ny EU-folkeavstemning.

– Blir det å fremskynde et valg på feil premisser? At man frykter for krig?

– Jeg vil ikke si at det er å fremskynde et valg på feil premisser. Det er jo helt vanlig at store utenriks- og sikkerhetspolitiske sjokk fører til et behov for å revurdere enkelte

politiske veivalg som er tatt i en annen kontekst, svarer hun og legger til:

– Det viktige her er at en eventuell avstemning må forankres i en bred utredning og en ryddig kampanje.

Rieker forteller at nei-flertallet har vært stabilt blant unge de siste årene. På en annen side har antall usikre økt, noe som legger til grunn for en viss bevegelse, forklarer forskeren.

– Det finnes tall, men de varierer mellom målinger og tidspunkt. EU-saker har en

tendens til å svinge med dagsorden og kunnskapsnivået. Men hovedbildet de siste

årene har vært et stabilt nei-flertall, også blant de unge, forklarer hun.