Utdanningskrise i Europa

Gjeldskrisa gjør at europeiske universiteter rammes hardt av statlige sparetiltak.

I Storbritannia opplever universitetene samtidig den største nedgangen i antall søkere på 30 år.

Det kuttes kraftig i den statlig finansieringen til høyere utdanning i Europa. Det viser en oversikt European University Association (EUA) har utarbeidet. EUA har siden 2008 overvåket finans- og gjeldskrisas påvirkning på det europeiske utdanningssystemet, og endringene er dramatiske.

European Students’ Union (ESU) ser med bekymring på nedgangen i statlig finansiering. Magnus Malnes, som sitter i ESUs Academic Affairs Comittee, mener at tiltakene kan ha en svært negativ effekt.

– Med disse sparetiltakene risikerer man å reversere framgangen i økt deltakelse i høyere utdanning vi har hatt de siste ti årene, sier Malnes.

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), mener kuttene må sees i sammenheng med den pågående gjeldskrisa i Europa.

– Uten at jeg har inngående kjennskap til de enkelte land og hvordan disse kuttene blir gjort, er nok hovedgrunnen de generelle sparetiltakene i forbindelse med gjeldskrisa. Dette er konsekvensene av langsiktige økonomiske forhold. En del land hadde for stor gjeld da krisen kom, og nå må de spare inn, sier Moene.

Flere, ikke færre

I tiårsplanen «Europa 2020», der EU-kommisjonen legger et løp for å få fart på den europeiske økonomien, er et viktig mål å sikre økt tilgang til utdanning. I nedgangstider burde man utdanne flere mennesker, både for framtiden og for at unge skal få noe meningsfylt å bedrive tiden med, mener Moene.

– Ideelt sett burde det vært slik at flere fikk mulighet til å utdanne og etterutdanne seg, framfor å verken studere eller være i jobb, slik det er i flere europeiske land. Forholdene bør helst legges til rette for nettopp dette.

At det motsatte gjøres flere steder i Europa synes Moene er rart.

– Det er lett å sitte i Norge å si hvordan man bør gjøre det, men gitt den situasjonen som er i Europa nå virker det rart å kutte innen høyere utdanning. Man bør heller ruste opp denne sektoren for å øke kunnskapskapitalen i befolkningen og dermed øke produktiviteten på sikt.

Kutt i nord og sør

Det er ikke bare i den mest gjeldstunge sørlige delen av Europa at universitetene opplever store statlige kutt. I Storbritannia annonserte regjeringa i januar at 15.000 studieplasser vil falle bort høsten 2012, i tillegg til en nedgang på 18 prosent i undervisningsstøtte til britiske universiteter. Dessuten må studenter i Storbritannia belage seg på å betale mer skolepenger de neste årene, for å kompensere den tapte finansieringa fra staten. Dette kan være en av grunnene til at man har opplevd den største nedgangen i antall søkere på 30 år. Magnus Malnes mener innføring av skolepenger er å påføre studentene en ekstra byrde.

– Mer skolepenger er noe vi ser på med stor bekymring. At det koster mer å ta utdanning kan føre til at færre får råd til å studere, noe vi ser fra fallende søknadstall i for eksempel England. Det er en måte å flytte regningen for utdanning til studentene, noe som er ekstra ille når unge i Europa allerede sliter med høy arbeidsledighet og redusert tillit til utdanning som garanti for arbeid, sier Malnes.

At flere må betale mer for å ta utdanning tror Kalle Moene kan ha uheldige følger, særlig sosialt.

– Man kan oppleve en segregering mellom de som har råd til å studere, og de som ikke har det. Særlig i en situasjon der mange går en usikker framtid i møte og man ikke er sikker på hvilken avkastning utdanning gir, vil nok mange vurdere om de vil ta dyr utdanning, sier Moene.

– Tapt årgang

For å komme seg ut av den økonomiske krisa Europa befinner seg i er det nødvendig å legge til rette for økonomisk vekst på kort og lang sikt. At det kuttes i den statlige finansieringa til høyere utdanning vil kunne føre til at samfunnet blir stående med en generasjon uten nødvendig kompetanse til å skape vekst i framtiden.

– Man kan snakke om en tapt årgang av unge mennesker som ikke får tilgang på utdanning. Disse får ikke den kunnskapsbasen som de trenger senere, som kan føre til et produktivitetstap på sikt, sier Moene.

For ungdommen selv betyr mindre utdanning dårligere framtidsutsikter, mener han.

– En annen viktig konsekvens er at disse unge som gruppe får sine håp for framtiden ødelagt.