Børing avviser Fy-ordliste

– De fyrer det jo litt opp, kan du si, sier Mette Børing, hovedverneombud ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun prydet i forrige uke forsiden av Dagens Næringsliv. Angivelig skulle hun, med universitetsledelsen i ryggen, lære de ansatte ABC i oppførsel. En liste over ord og uttrykk som ikke er akseptable å si til sine kolleger skulle være blant virkemidlene.

Børing sier hun aldri er blitt sitert på at hun vil lage en slik liste.

– Det har aldri vært snakk om konkrete ord. Det er en holdningsendring vi er ute etter. Jeg har fått tilbakemeldinger fra ansatte som ikke orker å ta del i debatter av frykt for å få hodet kappet av, sier Børing.

Sitatkrig

Professor ved Institutt for molekylær biovitenskap Kristian Gundersen

var en av de som uttalte seg i sakene skrevet av Dagens Næringsliv og Ukeavisen Ledelse i forrige uke. Han var også tilstede under rettsaken mellom Arnved Nedkvitne og UiO, der arbeidsmiljøet ved UiO stod sentralt i saken.

– I retten tror jeg det er et temmelig ordrett sitat om at de jobbet med ord og uttrykk som ikke skulle være tillatt. Det kan vanskelig forstås på andre måter enn at det skal lages lister, og jeg er ikke den eneste som har oppfattet det slik, sier Gundersen.

Børing vedkjenner at hun nevnte lister over såkalte «nei-ord» i rettsalen, men hevder hun omtalte dem som et forslag fra de lokale verneombudene om hva som kan gjøres for å bedre arbeidsmiljøet ved UiO. Hun mener påstanden om fy-lister kommer fra Gundersen.

– Jeg har aldri snakket om noen lister til media. Det er Gundersen som har brakt dét på banen, så det får han stå for selv, sier Børing.

Gundersen mener imidlertid at utsagnet i rettssalen vanskelig kunne oppfattes annerledes.

– Hvis det ikke er det hun har ment, så er jeg glad for det, men det var ikke slik det fremstod i rettsalen. Jeg har ikke brukt ordet fy-liste, men ordet lister har jeg brukt.

Skikk og bruk er ikke nok

Mette Børing mener at «vanlig folkeskikk» ikke lenger er tilstrekkelig som retningslinje for hvordan de ansatte ved UiO skal omgås hverandre.

– Begrepet «folkeskikk» kan defineres på mangfoldige måter, sier Børing.

Hun har fått tilbakemelding fra de lokale verneombudene på fakultetsnivå, at det er ønskelig med interne husregler på omgangsformen i det offentlige rom.

– Dette er ytringer fra de ansatte selv, sier Børing.

Gundersen er ikke så sikker på om retningslinjer er noe særlig bedre.

– Jeg har ikke noe imot at vi diskuterer hvordan vi skal omgås hverandre og hva som er god debattskikk. Det jeg er redd for er at dette skal bli et rettslig dokument, en hersketeknikk for å begrense ansattes ytringsfrihet, sier Gundersen.

Gundersen mener arbeidsmiljøet ved et universitet ikke er sammenlignbart med andre arbeidsplasser.

– Et universitet er annerledes enn et ligningskontor eller en pølsefabrikk, der lojalitet overfor ledelsen spiller en mye større rolle, sier Gundersen.

Vær varsom-plakaten

Verneombudene ved UiO ønsker nå å utvikle en vær varsom-plakat etter inspirasjon fra en lignende ordning ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Vi jobber med å utvikle en vær varsom-plakat i løpet av februar, og vil legge arbeidet frem for Arbeidsmiljøutvalget sentralt etter hvert. Blir den vedtatt der, ønsker vi å ta den i bruk fremover, men dette beror selvsagt på om de ansatte synes den fungerer, sier Børing.

UiTs vær varsom-plakat fronter saklighet i uttalelser om kolleger og studenters akademiske arbeider, og at ansatte ikke skal ta konflikter seg imellom foran studentene. Videre tar den avstand fra diskriminering, personlige krenkelser og trakassering forteller Elisabeth Stormo, seksjonsleder ved seksjon for studiekvalitet ved UiT.

– Et av elementene vi ønsker å fronte i plakaten er, «go soft on the people and hard on the issues», sier Børing.

Børing sier plakaten ikke vil inneholde konkrete ord, men at den vil være retningsgivende for ordbruk som ikke er akseptabel overfor kolleger.