GLIPP: Ved en glipp ble radioaktive stoffer som skulle vært låst inn i en strålesikker beholder i stedet glemt på en arbeidsbenk her ved Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo.

Radioaktiv glipp ved UiO

Radioaktive stoffer ble glemt igjen på en arbeidsbenk i fire dager på Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo.

Publisert Sist oppdatert
RADIOAKTIVE FORSØK: Bak dette plexiglasset jobber de ansatte ved Bioteknologisenteret med radioaktive forsøk. Når forsøkene er over, skal prøvene legges på sikre steder. En person glemte å gjøre dette i juni, og radioaktivt materiale ble derfor stående fremme på en arbeidsbenk.
RADIOAKTIVT AVFALL: Alt radioaktivt avfall fra Bioteknologisenteret lagres i strålesikre beholdere (bildet) inntil strålingen har forsvunnet.
RADIOAKTIVT AVFALL: Alt radioaktivt avfall fra Bioteknologisenteret lagres i strålesikre beholdere (bildet) inntil strålingen har forsvunnet.
MÅLER RADIOAKTIVITET: Med dette apparatet ble den radioaktive glippen oppdaget. -- Man bruker apparatet til å sjekke at man har renset opp alt etter seg. Man kan risikere å søle under forsøkene, og det er det vi ønsker å unngå med sikkerhetsrutinene våre, sier overingeniør Liv Elisabeth Alver Bjørland.

De radioaktive stoffene ble stående fremme på en arbeidsbenk etter at etter et forsøk på Bioteknologisenterets radioaktivitetslab i juni. Prøvene skulle vært lagt inn i en strålesikker boks, men ble i stedet glemt igjen på benken.

En annen person oppdaget økt radioaktivitet under en rutinemessig strålesjekk av laben fire dager etter glippen, og slo dermed alarm. Denne personen er også den eneste som potensielt kunne ha blitt rammet av strålingen.

– Dette er brudd på internkontrollen på stedet. UiO har en egen godkjenning for bruk av radioaktive stoffer. Til den er det knyttet en god del bestemmelser til kontroll og oversikt over strålekilder, sier Gunnar Saxebøl, direktør for Avdeling strålevern og sikkerhet ved Statens Strålevern.

– Ikke helseskadelig

«Personen som oppdaget forholdet hadde jobbet i rommet 10. og 11. juni i til sammen ca. 1 time», heter det i hendelsesrapporten som er oversendt Universitetet i Olsos (UiO) seksjon for helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Men strålingen var ifølge Bioteknologisenterets tester liten, og derfor ikke helseskadelig.

MÅLER RADIOAKTIVITET: Med dette apparatet ble den radioaktive glippen oppdaget. -- Man bruker apparatet til å sjekke at man har renset opp alt etter seg. Man kan risikere å søle under forsøkene, og det er det vi ønsker å unngå med sikkerhetsrutinene våre, sier overingeniør Liv Elisabeth Alver Bjørland.
MULIGE SPRÅKPROBLEMER: Overingeniør Liv Elisabeth Alver Bjørland (t.v.) og strålekoordinator Jorun Solheim ved Bioteknologisenteret forteller at språkproblemer kan være en mulig årsak til den radioaktive glippen. Solheim har ikke på seg lab-frakk på bildet, ettersom hun befinner seg i laben kun for å gi Universitas en omvisning.

– Prøvene var brukt og prøverestene hadde derfor lav stråleaktivitet. Mesteparten av det radioaktive materialet var lagt i en avfallsbeholder bak plexiskjerm, sier overingeniør Liv Elisabeth Alver Bjørland, som forteller at stoffene ikke er strålefarlige så lenge de befinner bak disse skjermene.

Glemte å bruke måleapparat

Da glippen ble oppdaget, kom det også frem at personen som fant feilen, hadde unnlatt å bruke en obligatorisk strålemåler siden april i år. Måleren sjekker hvor mye stråling man blir utsatt for, og skal etter forskriftene til enhver tid være festet på frakken når man jobber med radioaktivitet.

Leder ved Bioteknologisenteret, Kjetil Taskén, mener likevel at rutinene ved Bioteknologisenteret er gode. Han forteller at dette er de to eneste feilene med radioaktive forsøk som Bioteknologisenteret har rapportert om siden han ble leder for syv år siden.

– Vi mener at rutinene våre er gode nok i dag og har ikke foreslått noen endringer i forbindelse med den innmeldte hendelsen. Det som er avviket her, er at man ikke har fulgt de skriftlige protokollene som foreligger, sier Taskén.

Taskén opplyser om at begge personene som brøt regelene, var kjent med regelverket for radioaktive forsøk.

Ønsker bevissthet rundt HMS

Bjørland forteller at de tar feilene veldig seriøst, selv om strålingen ikke var helseskadelig. Hun fremholder at Bioteknologisenteret har slått hardt ned på saken for å skape bevissthet rundt sikkerhetsregelverket, og at de har rapportert til HMS-seksjonen på korrekt måte.

– Hvis ikke arbeidsgiver har fokus på HMS, kan dette gi dårlige signaler til arbeidstaker. Det er viktig at arbeidstakerne føler seg ivaretatt, sier Bjørland.

– Ryddig håndtering

Seksjonleder ved UiOs HMS-seksjon, Roar Fikken, mener også at Bioteknologisenteret har håndtert saken på en veldig ryddig måte.

– De har fulgt rutinene for avvikshåndtering, tatt i bruk de riktige formelle kanalene internt, og ryddet opp i dette, sier han.

– Så lenge forskrifter og rutiner blir fulgt, er det uproblematisk å jobbe med radioaktivt materiale. Jeg regner med at alle her på universitetet gjør det, sier Fikken.

Powered by Labrador CMS