Stenger av gassen

Universitetet i Oslo (UiO) risikerer å måtte punge ut flere millioner for å oppdatere flere av sine utdaterte gassanlegg som brukes til undervisning og forskning. Ifølge James Iver Holimann, overingeniør og prosjektleder ved teknisk seksjon ved UiO, gjelder dette fire gassanlegg ved Domus Medica, Biologisk institutt, Det odontologiske fakultet og Kjemisk institutt.

– Det kan koste alt fra 10 000 til 10 millioner kroner for å oppgradere eller erstatte et slikt anlegg dersom det er påkrevd. Det spørs helt hvilket anlegg det er snakk om, forteller Frode Meinich, teknisk direktør ved UiO.

Flere anlegg stengt

Anleggene, som inneholder metangass og propangass, skal ha blitt sertifisert jevnlig, men enkelte anlegg oppfyller ikke lenger forskriftens krav. Gassanleggene ved Domus Medica og det Biologiske institutt ble stengt rett før sommeren etter anbefalinger fra Aktiebolaget Gasaccumulator (AGA), Nord-Europas ledende gasselskap, på grunn av for mye feil. For mye feil skal kunne øke risikoen for lekkasje av de brannfarlige gasser fra anleggene.

– Generelt kan det skje lekkasjer ved gassanlegg, om det er gammelt eller nytt. Hvis ingen merker det, kan det per definisjon ligge store mengder gass et sted som kan antennes. Da kan det være fare for eksplosjon, forklarer Linberg, senioringeniør ved UiO,som understreker at gassen som oppbevares ved universitetet er tilsatt lukt som en kjenner lenge før det er eksplosjonsfare.

AGA ønsker ikke å gå inn på detaljene for anbefaling, men flere kilder Universitas har vært i kontakt med kan fortelle om store lekkasjer fra anlegget på Biologisk institutt.

– Det har vært smålekkasjer, men ingen farlige situasjoner, forteller imidlertid Linberg.

Vurderer alternativer

– Det vil bli tatt en vurdering for å kartlegge behovet for gass og eventuelt hva slags alternativer vi har, sier Linberg.

Meinich trekker frem løse gassbrennere som et mulig alternativ fremfor å bygge eller oppgradere anleggene. Dette ble løsningen da Biologisk institutt måtte stenge sitt gassanlegg. Dermed må Sissel Irene Brubakk, senioringeniør ved Biologisk Instistutt, og flere av hennes kolleger benytte seg av løse gassbrennere i sin forskning.

– Vi fikk noen små, rustne gassbrennere, men de holder jo ikke særlig lenge, sier Brubakk, som føyer til at systemet må bli bedre enn det som er i dag.

Behovet for gassanleggene ved hvert av de fire fakultetene skal vurderes sammen med studenter og forskere som bruker gass i forøk på laboratoriene. Ifølge Holiman kan det være aktuelt at mindre gassanlegg erstatter dagens på Biologisk institutt, Domus Medica og Kjemisk institutt.

Meinich påpeker at det er usikkert når en gjennomgang med eventuelle oppgraderinger av anleggene kan foreligge. Likevel understreker han at økonomien ikke kan være en hindring.

– Dette må vi løse. Det holder ikke å si at vi ikke har råd, sier Meinich.