Innvandrerungdom faller av
Bare halvparten av ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn fullfører videregående skole. Manglende studiekompetanse gjør at innvandrerungdommer er underrepresenterte ved Universitetet.
– For meg har det aldri vært et alternativ å ikke ta høyere utdanning, sier Peymann Yousefi (20). Han startet i fjor på odontologi ved Universitetet i Oslo og er i den sammenheng i mindretall blant ungdom med ikke-vestlig bakgrunn.
Bekymret Giske
Bare 67,5 prosent av minoritetsungdom begynte i 1997 i videregående utdanning – mot 95,5 prosent av dem med majoritetsbakgrunn.
Minoritetsungdommene har dessuten større sannsynlighet for å avbryte løpet underveis, viser en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).
Utdanningsminister Trond Giske er bekymret for tallene.
– Det er svært alvorlig at vi har denne typen klare skiller basert på etniske skiller, sier han.
Mangler norsk eksamen
Mens hele 70 prosent av 21-åringer med norsk bakgrunn har eksamen fra norsk videregående skole, gjelder det kun én av to annengenerasjons innvandrere i samme alder. For førstegenerasjon innvandrere er tallene enda lavere – bare 25,8 prosent av disse har fullført videregående.
– Vi må nok innse at tallene representerer et reellt problem, sier Vibeke Opheim, som sammen med Liv Anne Støren er ansvarlig for NIFU-rapporten.
Hun poengterer likevel at en del innvandrerungdommer kan ha tatt videregående skole i utlandet, uten at dette er registrert i Norge. I tillegg er det en del førstegenerasjons innvandrere som kan ha blitt forsinket i utdanningen på grunn av flyttingen til Norge og dermed ikke har kommet med blant 21-åringene.
Tidlig krøkes
Når minoritetsungdommene først har gjennomført videregående, tar de i like stor grad som andre høyere utdanning.
Opheim poengterer at rapporten først og fremst kartlegger forskjellene mellom minoritets- og majoritetsungdom og ikke er ment å forklare årsakene til problemet.
– Det er vel likevel naturlig å tenke på språkproblemer som en del av årsaken, mener Opheim.
Hun får støtte fra Giske, som konkluderer med et av de viktigste tiltakene er å satse på full barnehagedekning og på å forbedre norskopplæringen i grunnskolen, slik at manglende norskkunnskaper ikke skal hindre elevene i å få fullt utbytte av undervisningen.
Studerer videre
Selv har odontologistudent Peymann Yousefi aldri hatt problemer med skolegangen. Foreldrene har begge høyere utdanning, og Yousefi har aldri vært i tvil om at han ønsket å studere videre. Gjennom å arbeide jevnt på Oslo Katedralskole kom han inn på det han ville.
– I min omgangskrets tror jeg det flere såkalte majoritetsungdommer enn ungdom med minoritetsbakgrunn som ikke fullfører videregående, sier odontologistudenten.
Han mener også å ha lagt merke til at flere av storesøsknene til venner med ikke-vestlig bakgrunn har vendt tilbake til skolebenken og høyere utdanning etter noen års opphold.
