Kutt i utdanningen for kunststudenter

Regjeringen vil kutte et år av grunnutdanningen ved Musikkhøgskolen.

Publisert Sist oppdatert

– Effektiviseringspresset er anti-kunstnerisk, anti-kulturelt og anti-menneskelig, sier rektor Jens Harald Bratlie.

– I et lesefag kan man selvsagt effektivisere tiden. Men man kan ikke effektivisere en modningsprosess innen kunstfag, sier Silje Marie Skeie, leder av Studentutvalget (SUT) ved Norges musikkhøgskole.

Sangstudenten og SUT-lederen er opprørt over at regjeringen på fredag foreslo at også musikk- og kunstutdanningene skal endres som følge av kvalitetsreformen. Dersom regjeringens forslag vedtas i Stortinget, vil også disse utdanningene få en gradsstruktur basert på en treårig bachelor- og en toårig mastergrad. Musikkhøgskolen opererer i dag med fireårig kandidatutdannelse med påfølgende toårig hovedfag eller diplomstudium for de studentene som slipper igjennom nåløyet.

– De fleste her bruker all sin tid på utdannelsen. Studentene vil ikke kunne nå samme nivå etter tre års utdannelse som de nå klarer på fire år, konstaterer Skeie.

Tidsmangel

I sommer vedtok Stortinget at musikkutdannelsen ikke skulle pålegges å bryte opp dagens studiestruktur. Rektor ved Norges musikkhøgskole Jens Harald Bratlie kan ikke forstå hvorfor departementet velger å se bort fra dette vedtaket.

– Kunst på høygir, det er vi imot. Det dreier seg ikke om å spille fortest hele tiden, sier en opprørt Bratlie.

Rektoren frykter at en treårig bachelorgrad ved Musikkhøgskolen vil gi studentene en ufullstendig utdannelse dersom tids-, refleksjons- og modningsaspektet ikke blir ivaretatt ved en nedskjæring av studiet.

– Man kan få til en reduksjon av studietiden på papiret, men ikke i det virkelige

liv. Hva skal vi sløyfe dersom dette blir vedtatt? undrer rektor Bratlie.

Videre peker han på at jo flinkere en musikkstudent blir, desto mer tid trenger studenten til å øve. I tillegg til egenøvelse skal musikkstudentene lære seg blant annet ensemblevirksomhet, orkesterutdannelse og teori.

– Å bli god på alt dette krever tilstrekkelig tid. Stortingsmeldingen slår fast at

vi skal være den fremste institusjonen på vårt område, og at vi skal dekke hele bredden og dybden. Dette harmonerer veldig dårlig med at vi skal få redusert utdanningstilbudet, sier Bratlie.

Han håper at Stortinget går imot regjeringens forslag.

Vil kjempe

Ekspedisjonssjef Jan Levi ved Utdannings- og forskningsdepartementet sier at departementet ikke fant tilstrekkelige argumenter for å unnta de kunstfaglige studiene fra kvalitetsreformens krav.

– Vi er kjent med Musikkhøgskolens ønske om å beholde dagens struktur. Men hovedregelen er at tidligere lange studier blir kortet ned til fem år, sier Levi.

Ekspedisjonssjefen oppfordrer de ulike kunstfaglige institusjonene til å se på omleggingsoppgaven som en utfordring, og prøve å oppnå så gode løsninger som mulig.

Kunstutdanninger med ny gradsstruktur

Kunststudiene ved Musikkhøgskolen, Griegakademiet i Bergen, kunsthøgskolene og musikkkonservatoriene må legge om til bachelor- og masterstruktur dersom Stortinget vedtar regjeringens forslag. Saken skal trolig opp før sommeren. Dersom forslaget vedtas, skal omleggingen i prinsippet være ferdig høsten 2003

Andre studier som trolig blir gjort om til femårig master:

Jus

Teologi

Sivilarkitekt

Industridesign

Disse studiene blir ikke endret:

Odontologi

Farmasi

Medisin

Psykologi

Veterinær

Powered by Labrador CMS