ENSOM MANN: Henrik Johansen er en av svært få gutter som studerer spesialpedagogikk, på et universitet hvor mannsandelen går ned. -- Det er et stort problem at fag blir kvinnedominert, mener sosiolog Pål Veiden.

80 prosent kvinner

Andelen menn i høyere utdanning er synkende. På Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO er kvinneandelen på hele 80 prosent.

Publisert Sist oppdatert
ENSOM MANN: Henrik Johansen er en av svært få gutter som studerer spesialpedagogikk, på et universitet hvor mannsandelen går ned. -- Det er et stort problem at fag blir kvinnedominert, mener sosiolog Pål Veiden.

* Den totale andelen kvinner ved UiO er på 61,1 prosent:*

  • Utdanningsvitenskapelig fakultet skiller seg ut med en kvinneandel på 78,8 prosent, mens studentene ved Matematisk-Naturvitenskaplig Fakultet bare består av 39,8 prosent kvinner.
  • Medisinsk Fakultet har en kvinneandel på 68,1 prosent.
  • Juridisk fakultet følger snittet for UiO tett med 61,4 prosent kvinnelige studenter

Student i spesialpedagogikk Henrik Johansen er omgitt av kvinner i klasserommet.

– Av de 130 studentene i klassen kan jeg nærmest telle de mannlige på én hånd, sier han.

På Det utdanningsvitenskapelige Fakultet (UV) ligger andelen kvinnelige studenter på 80 prosent. Det er det høyeste ved Universitetet i Oslo (UiO), men situasjonen er ikke unik i utdannings-Norge. Siden 1985 har det vært flere kvinner enn menn i høyere utdanning, og kjønnsbalansen blir stadig skjevere.

– Verre enn på realfag

Pål Veiden, førsteamanuensis i sosiologi ved HiO, har ikke mye til overs for fokuset på 50/50-fordeling av kvinner og menn. Han ser likevel utfordringene ved en skjev kjønnsbalanse, og mener kvotering av menn bør være aktuelt på enkelte pedagogikkutdanninger.

– Det er et større problem at det finnes få menn på pedagogikk enn at det finnes få kvinner på realfag. Både utdanningsforskning og pedagogikk er feminisert, og det er også et problem at skolen har blitt så kvinnedominert. Den gamle mannlige rektorrollen med en mann som faktisk kunne fag, har ofte blitt erstattet av en kvinnelig lærer som er mer opptatt av forståelse, samhandling og såkalte «myke» fag, sier Veiden.

Mari Teigen, forskningsleder for forskningsgruppen Kjønn og samfunn ved Institutt for samfunnsforskning, mener utdanningsinstitusjonene må skjerpe seg for å bidra til større likestilling, både innen mannsdominerte og kvinnedominerte fag.

– Når det gjelder kjønnsfordelingen på spesialpedagogikk ville jeg virkelig vært bekymret. I stedet for å lure på hvorfor kvinner velger dette fremfor menn, mener jeg utdanningsinstitusjonen bør utfordres på hva de gjør i forhold til profilering av fagene og deres innhold for å få en jevnere kjønnsfordeling, sier Teigen.

Tradisjonelle kjønnsroller

Den utfordringen har UiO foreløpig ikke tatt. Dekan og professor i pedagogikk ved UV, Vibeke Grøver Aukrust, sier fakultetet ønsker balanse mellom kjønnene, men innrømmer at de ikke har hatt noen bevisst strategi for å jevne ut kjønnsfordelingen.

– Vi har ikke gjort noe aktivt for å rekruttere flere menn. Det kan være vi bør tenke om det er noe vi kan gjøre for å endre rekrutteringssituasjonen, men dette er ikke noe vi har nedfelt i noen strategiplaner per i dag. Det er mulig at man har lett for å si at dette speiler preferansene i arbeidslivet ellers, og dermed aksepterer situasjonen.

I 2008 var 61,1 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) kvinner. Kjønnsfordelingen varierer stort mellom de ulike fakultetene.

Dekan ved Samfunnsvitenskaplig fakultet (SV), Knut Heidar, mener det må utdannes et rimelig jevnt nivå av kvinner og menn til arbeidslivet. Han trekker frem psykologistudiet, hvor 79 prosent av studentene er kvinner, som eksempel.

– Det er uheldig om det knapt finnes mannlige psykologer om et par tiår, så det er klart at dette er en utvikling som må følges nøye over tid, sier Heidar.

Likevel har SV-fakultetet foreløpig ikke satt i gang noen tiltak for å bøte på den ujevne kjønnsfordelingen.

Avventer situasjonen

Heller ikke fra sentralt hold på universitetet er det foreløpig satt i gang noen tiltak for å øke mannsandelen. Studiedirektør Monica Bakken mener den økende kvinneandelen ikke er så overveldende at man bør sette i verk konkrete tiltak.

– Vi har noen grunnleggende utfordringer fremover. Vi overvåker situasjonen, og følger med på de studiene der det er svært høy andel av ett kjønn. Det har ikke utkrystallisert seg noe som UiO anser som et stort problem foreløpig.

– Selv ikke når kvinneandelen bikker 90 prosent?

– Det er ikke noen faste tall å forholde seg til, som sier akkurat hvor grensa går for manglende kjønnsbalanse. Det kan variere litt fra fag til fag når man vil anse kjønnsfordelingen som problematisk.

Veterinærhøgskolen innførte i 2004 er ordning som ga menn to tilleggspoeng i søknaden. Bakken sier det har vært diskutert, men ikke foreslått foreløpig.

– Tradisjonelt har dette med tilleggspoeng har vært ganske omstridt, både på universitetet og i sektoren generelt, sier hun.

– Bruker kvinner bevisst

Færrest kvinner finnes ikke uventet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat), som har en kvinneandel på underkant av 40 prosent.

Annik Myhre, avgått leder for likestillingsutvalget på MatNat, forteller at fakultetet ikke har direkte tiltak knyttet til rekruttering av kvinner til realfag.

– Indirekte har vi brukt en del bilder av kvinner, og intervjuer med kvinner i våre kampanjer og i media. Senest da Aftenposten gjorde en stor sak for noen uker siden, ble de bevisst satt i kontakt med en kvinnelig sykehusfysiker, sier Myhre.

Tallet på MatNat varierer også fra institutt til institutt. Mens det på farmasi er en overvekt av kvinnelige studenter, utgjør de kun 19 prosent av studentene på Institutt for informatikk.

– Sløsing med kompetanse

Kunnskapsdepartementet sier de tar den skjeve kjønnsfordelingen på alvor, selv om heller ikke de har rekrutteringstiltak rettet spesielt mot menn.

– Kvinner velger i alt for stor grad utdanning innen for eksempel omsorg, mens det er stor overvekt av menn innen tekniske, såkalt «harde» fag. Dette er noe vi opplever som problematisk, og den tradisjonelle kjønnsfordelingen er en sløsing med perspektiver og kompetanse, sier Kyrre Lekve, politisk rådgiver for statsråd Tora Aasland.

Spesialpedagogikkstudent Henrik Johansen er enig på vegne av sin fagretning.

– Omsorgsyrkene trenger flere menn. Det er tunge løft og mye tungt

arbeid, men mange velger nok bort denne yrkesveien på grunn av lave lønninger.

Powered by Labrador CMS