Dyr kamp om studentene

På tross av færre studieplasser å tilby har universitetenes utgifter til studentrekruttering økt betraktelig etter innføringen av kvalitetsreformen.

Publisert

Siden reformen ble innført høsten 2003, har budsjettet for studentrekruttering ved Universitetet i Oslo (UiO) gått opp fra 3 millioner kroner til rundt 4,5 millioner. Dette inneholder både studentinformasjon og ren markedsføring. I tillegg kommer de interne budsjettene til hvert fakultet.

Avdelingsdirektør Helge Kjøllesdal i informasjonsavdelingen ved UiO mener imidlertid budsjettet ved Universitetet er relativt lite.

– Blant annet måtte vi opplyse gamle og nye studenter om innholdet i de nye programmene; tidligere meldte studenter seg bare på et fakultet, mens nå melder de seg på en grad, sier Kjøllesdal.

– Hardere konkurranse

Universitetet i Bergens (UiB) budsjett for studentrekruttering har fordoblet seg fra 1,2 millioner til 2,4 millioner i perioden 2002-2005. Christen Soleim i utdanningsavdelingen ved UiB mener utviklingen delvis, men ikke utelukkende, kan skyldes Kvalitetsreformen.

– Det har vært en jevn økning i budsjettet siden slutten av nittitallet, sier han.

– Konkurransen om studentene blir hardere, og med Kvalitetsreformen kom også behovet for enkeltbrosjyrer for hvert av våre 68 forskjellige studieprogrammer.

NTNU har årets største økning i rekrutteringsbudsjettet med 4 millioner kroner mer, noe som er nær en fordobling av fjorårets budsjett. Knut Iver Aastorp, prosjektleder for studierekruttering ved NTNU, tror imidlertid ikke årets økning hadde direkte tilknytning kvalitetsreformen.

– Årets store løft var mer knyttet opp mot det ansvaret vi har for nasjonal rekruttering til teknologi og naturfag, sier han.

Selger studieplasser

Handelshøgskolen BI har på sin side spart inn på studentrekrutteringen etter kvalitetsreformen. Direktør i markedsavdelingen Erik Mehl forklarer.

– Vi har jobbet i mange år med effektivisering av rekrutteringen. Når BI begynte med TV-reklame kuttet vi i en del andre poster, og kom over på plussiden med rundt 450.000 kroner. Dessuten har vi lenge hatt treårig bachelor og toårig mastergrad, så der var det ingen overgangsutgifter, sier han.

Mehl understreker at det er problematisk å sammenligne hvor mye UiO og BI bruker på studentrekruttering, men anslår at BI’s tilsvarende tall er rundt 7 millioner kroner.

– BI er i en litt annen situasjon der. De skal tross alt selge studieplasser som koster penger, sier UiOs infodirektør Helge Kjøllesdal.

Powered by Labrador CMS