Ingen akademiker

HVEM: Bjørgulv Braanen

STUDERTE: – Grunnfag historie

NÅR: – 1982

STUDIEGJELD: – Nei

– Studietiden var et av mine beste år. Jeg var på de fleste forelesninger og leste mye. Jeg kunne pensum på rams og det ledet meg til mye stoff som lå utenfor pensum også, forteller Bjørgulv Braanen.

Dagbladet har han på sin liste over Norges 100 viktigste intellektuelle. Til daglig jobber han som ansvarlig redaktør for Klassekampen. Men noen akademikertittel vil han ikke ha påskrevet seg.

– Jeg er en politisk interessert journalist og lekman.

Til tross for en dyp faglig interesse ble det nemlig bare ett Blindern-år på Braanen.

– Jeg fikk tilbud om jobb som layoutmedarbeider i Klassekampen etter ett år på Blindern. Den var jeg «dum nok» til å ta. Men jeg er glad for å ha vært på Universitetet. Jeg har møtt flere personer som savner det å ha studert i voksen alder.

Selv kom han sent inn i studiemiljøet. Studietilværelsens strabaser med kollektiv, lite penger og panikklesing før eksamen beskriver ikke hans studenttilværelse.

– Jeg har ikke bodd i kollektiv, deltok aldri i noen studentorganisasjon og fylleungdommen i meg hadde jeg tatt ut lenge før jeg begynte å studere. Jeg jobbet som vaktmester på en skole, så jeg satt mye i fyrrommet og leste.

Særinteressene hans innenfor historiefaget, var marxisme og dogmatiske historieteorier.

– Jeg hadde flotte lærere, lærte mye politikk og historie. Det har jeg hatt mye glede av. Jeg lærte blant annet bakgrunnen for utviklingen av staten og dagens økonomiske systemer.

Kvalitetsreformen har ikke sluppet unna Braanens oppmerksomhet:

– Jeg håper studentene fortsatt får anledning til å sette seg ordentlig inn i stoffet, over lang tid. Det er en utrolig deilig opplevelse, jeg håper ikke den muligheten nå forsvinner.

Han har også noen enkle råd til dagens studenter:

– Jeg anbefaler folk å være innholdsorienterte. Lær et felt på en dyp måte. Mange akademikere er veldig selvsikre på det de kan. Men bare å lese pensum er ikke alltid nok for å beherske et felt. Man må aldri overvurdere hvor mye man kan.