
Støvsugd inn på lesesalen
HVEM: Ane Dahl Torp, skuespiller, aktuell med filmen Kvinnen i mitt liv.
STUDERTE: Ex.phil. og litteraturvitenskap
NÅR: Sommeren 95, våren 96
STUDIELÅN: Tror jeg har sånn cirka 20 000 fra Blindern
– Venninnene mine var så utrolig kjappe og smarte. De hadde lest 20-25 sider mens jeg bare hadde lest tre.
Rett ut fra videregående ville film-aktuelle Anne Dahl Torp helst til Romerike folkehøgskole. Når hun ble plassert på venteliste for å få plass, begynte hun isteden på ex.phil. Det varte i én dag.
– Litt oppgitt gikk jeg ut og ringte folkehøgskolen for å sjekke om jeg hadde fått plass likevel. Det hadde jeg, så da var det bare å gå inn og pakke sammen sakene.
Neste sommer tok hun likevel ex.phil. Sammen med 150 andre sommerstudenter nøt Dahl Torp å være nesten alene på Blindern.
– Det var omtrent bare oss sommerstudentene som var der. Det synes jeg var skikkelig herlig.
– Er du kanskje litt folkesky?
– Nei, nei, ikke i det hele tatt. Men når alle studentene er der, får jeg skikkelig «The Wall»-følelse. Man kommer ut fra t-banen og blir sugd inn på lesesalen, som i en stor støvsuger, liksom. Og så er det å stå i kø hele dagen etter det.
Etter et mellomspill som butikkmedarbeider begynte hun på litteraturvitenskap. Litteraturdelen falt i smak. Det samme kan ikke sies om teorien.
– Spesielt den boken som het Drama og teater, den var utrolig kjedelig.
På lesesalen synes Dahl Torp det var mye å kikke på som var mer interessant enn boken hun hadde foran seg. Dessuten hadde hun en lei tendens til å sovne. Så når hun etter en stund kom inn på Teaterhøgskolen, var det ikke vanskelig å igjen pakke snippesken.
– Men jeg savner den kunnskapen man får ved å studere på et universitet, og er en anelse misunnelig på venninner som studerer. Jeg merker at språket mitt kommer litt til kort når jeg møter akademikere. Det holder liksom ikke å si at noe er «skikkelig teit», he he.
Men helt utenfor den akademiske diskursen er Dahl Torp ikke.
– Det hender at jeg kommer trekkende med uttrykk som «empirisk konsekvens» og sånn. Det pleier å slå an, det.