4. sep. 2003 kl 23:27:37
Måtte du, ungdom, som buen har såret – lik meg – også kunne
gjenkjenne mystiske tegn på din forelskelses brann;
og, når du lenge har undret deg, si: «Hvordan kan denne lærde
dikteren kjenne til slikt også jeg selv har erfart?»
– Ovid, Amores
Du treffer en jente som ikke bare ser ut som en del av himmelen, men også virker snill og smart og ærlig og trygg og hensynsfull og morsom og blyg og til alt overmål deler dine obskure interesser, men du vet at hun ikke bare tilhører en annen divisjon hun spiller i en helt annen liga dessuten bor hun i gokk og du kommer tilbake til skolen og hun er i gokk og du er i Oslo og prøver å si til deg selv at hun er i gokk og du er i Oslo og dessuten spiller hun i en helt annen liga og hun la uansett ikke merke til deg på den måten og likevel sender du en e-post som du klarer å la være å fylle med hyllest-dikt og begrenser til et noe mer avmålt takk for sist og du jobber i grupper og leverer inn obligatoriske oppgaver og går på biblioteket og venter en halvtime på at den nye bibliotekaren skal gjøre seg ferdig med registreringen av brukeridentiten din så du kan låne Ovid og du går hjem og blir rørt av støvete gamle ord og det har gått nesten en uke og hun er i gokk og du er i Oslo og hun svarer på e-posten din og det viser seg at hun har en mor som bor her og derfor skal hun hit i helgen men hun spiller i en annen liga og er dessuten en slags halvgud og det er torsdag kveld og du trasker langs Waldermar Thranes gate og det er ganske kaldt og du er på vei mellom sosialt halvpliktløp del en og to den kvelden og ut av det blå sier telefonen meep-meep og det er en tekstmelding hvor det står at:
«Jeg snublet tilfeldigvis over ditt tlfnr og lurte på om du skulle ut i kveld? Jeg og et par venninner skal ut på BI kroa i dag. Hoppsannsa fra xx :)»
Slike ting skjer.
