Mellommåltid

Jeg har gått mye imellom i det siste, og jeg tenker at det passer meg. Eller, det vil si, det passer kanskje ikke meg, men det passer seg. Det er typisk norsk å gå imellom, i en Aasensk «Mellom bakkar og berg»-forstand. Det er her jeg trives, ikke nødvendigvis mellom steil ur og kald stein, men kanskje mellom barken og veden, eller i det minste mellom noe.

Å gå imellom kan bety så mangt, eller i hvert fall to ting. Det kan bety å gå imellom to kamphaner. Den sorts mellommenneskelig innblanding ender ofte med blodig nese, utslåtte tenner, snørr og anger. Det er gjerne slik de store stødige gutta gjør, de som aldri har kontemplert muligheten for sin egen feilbarlighet. For dem er mellom der de skal være, helt etter skjema, og med rank kroppsholdning og ljomende stemme skaper de orden der det var kaos, knapt hørbar surmuling der det var høylytte motsetninger. Syntese, heter det visst. Mellom oss to kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri ville turt å gå imellom på denne måten.

Men det finnes en annen måte å gå imellom på. Lik indreløperen på Drillos kan du se meg på firsprang gjennom de røyklagte korridorene på nærmeste hjemmefest, mellom fyllerør og nære betroelser, uten ankerfeste, nav eller for den saks skyld sans og samling. På elegant vis svever man rundt, ute av stand til å få satt i gang en eneste samtale over tretti sekunder. Denne måten å gå imellom på innebærer liten risiko for blodig nese og utslåtte tenner, men desto større sjanse for snørr og anger. I hvert fall når status skal gjøres opp, og det må jo statusen en gang imellom. Hvis ikke blir det kaos.

Jonny Hallberg har skrevet om «mellomromanen,» og jeg tenkte at, ja, den slags bøker bør jo passe for meg. For det er på sett og vis det det dreier seg om, mellomgang i sistnevnte betydning, trangen til å velge de ukompliserte forpliktelsene eller de uforpliktende komplikasjonene framfor mellomgang i den første betydningen, hvor man altså er dum nok til å være sikker, eller i det minste staut. Og, som sagt, den sorts mellommenneskelig kontakt vil jeg ha meg frabedt. Nå tenker du sikkert at jeg har misforstått Hallberg, men neida, det gjelder bare å lese mellom linjene, prøv igjen. I mellomtiden skal jeg se om jeg klarer å finne en mellomting. Jeg lover ingenting.