Alt om min studietid

– Hallo, svarer en kvinnestemme i telefonen

– Eh, jeg skulle ha snakket med Esben Benestad.

– Ja, da har du kommet riktig, men nå er jeg i min kvinnelige utgave, derfor denne lyse, pene stemmen.

–

Så da snakker jeg med Esther?

– Nei, du snakker med Esben Esther Pirelli Benestad. Du kan si at jeg har inkludert mitt alter i mitt ego.

Pirelli Benestad, som nå er kinoaktuell i sønnen Evens film Alt om min far, begynte å studere medisin ved Universitetet i 1970. Den gang var Esther enda ikke offisielt født. Det var ikke interessen for det tvekjønnede som fikk Pirelli Benestad til å søke medisin, ønsket om å bli lege hadde vært der siden ungdomsskolen. Men i løpet av studiekarrieren ble den unge studenten nysgjerrig og begynte å søke etter svar.

– Jeg oppdaget raskt at psykiatrien er ganske kjønnsløs, ingen svar der. Det var det heller ikke i bøker jeg fant om emnet. Medisinen har en tendens til å sykeliggjøre ting. Jeg følte meg jo ikke syk.

På tross av dette trivdes Pirelli Benestad som legestudent. De gamle anatomisalene i kjelleren i Aulabygningen nede i sentrum er friske i minne.

– De var breddfulle av svunnen høytidelighet. Et gammelt hierarki satt i veggene der nede. For min del var ikke livet utenom studiene videre glamorøst. Jeg hadde nettopp giftet meg og blitt far, svarer kvinnestemmen til Pirelli Benestad.

Barn nummer to, filmskaperen Even, kom under studietiden.

– Det mest spennende jeg gjorde utenom studiene var nok jobben på Inkognito klinikk for rusmisbrukere. Mens de andre studentene sto i kø for å undersøke øre, nese og hals, sto rusmisbrukere i kø for å bli undersøkt av meg.

Som studenter flest på den tiden var Pirelli Benestad venstreorientert.

– Jeg var nok ikke den rødeste i klassen, mer en mellomtone.

– Var Esben eller Esther best som legestudent?

– Vanskelig å svare på, men min psykiske tvekjønnethet har nok kanskje hjulpet meg å se på ting fra en annen vinkel, avslutter han, eller hun om du vil.