Analfiksert avkom

– Det heter ikke juss, det heter juice, sier Sunniva oppgitt.

– Juice er en drikk, legger Ragnhild til.

Seks femåringer sitter rundt et bord i Eilert Sundt barnehage. En oase av bråk i et lydtørt landskap av lesesaler. Barnehagebestyrer Bente Anderson sitter i bakgrunnen og betrakter.

– Hva tror dere mamma og pappa gjør her på universitetet?

– Jeg vet ikke. Avinnus er Sunniva baklengs, sier Sunniva.

Jeg synes hun er litt avsporende, men bestemmer meg for spille ball.

–

Jeg heter Kire baklengs. Hva tror du jeg heter forlengs?

– Magne, foreslår Henrik.

Faren hans er musikkstudent, ikke lingvist.

– Du heter genser, bukse, hårdo, roper Eline.

Utsagnet er kryptisk og vanskelig å tolke. Jeg mistenker juss-barnet for å forsøke å villede meg retorisk.

Barnehagetante Anderson oppfatter situasjonen og griper inn.

– Nå må dere være litt hjelpsomme da. Hva er det mamma og pappa leser? Sunniva? Henrik? Ragnhild?

Det blir stille. Henrik presser pannen mot bordplaten.

Massesuggesjon

Så klarer ikke Ildiko å sitte stille lenger. Hun drar hendene fram og tilbake over bordplaten og oppnår en friksjonslyd. Faren hennes studerer geofysikk.

– Hvem er det som promper, spør Eline.

Hennes mor studerer juss og skyldspørsmålet er tydeligvis viktig å fastslå.

– Jeg promper ikke, det er hendene som promper, forklarer Ildiko.

To sekunder etterpå har de andre stemt med og sammen danner de et lite prompeensemble.

– Når en gjør det må alle gjøre det, roper Herman.

Faren hans studerer psykologi og det kan late til at han har identifisert massesuggesjon blant de andre barna.

Ressurssterke

Pedagogisk leder for barnehagen Randi Sæter har jobbet i flere barnehager tidligere. Hun synes barna på Eilert Sundt barnehage er takknemlige å jobbe med.

– Studentforeldre er ressurssterke og det merkes på barna, sier Sætre.

Jeg får lyst til å komme med en kommentar, men besinner meg.

– Den største forskjellen er at barna i studentbarnehagen i likhet med sine foreldre sover til langt på dag hele semesteret. Når eksamen nærmer seg møter de imidlertid opp klokken åtte om morgenen, sier Sæter.

Oppsummering

Etter intervjuet går Herman og Henrik inn i lekerommet. Jeg står i døråpningen og forsøker å oppsummere: Barna viste liten eller ingen samarbeidsvilje og var uhyre kritiske til journalistens tilnærming. De hadde ingen respekt for autoriteter og manglet interesse for spørsmål om studier. Jeg står og lurer på om de har det fra foreldrene når jeg hører Herman rope sint fra lekerommet:

– Jeg skal aldri mer svare på spørsmål!