Blikk for butikk

I skyggen av Universitetsbiblioteket (UB) ligger den lite påaktede bygningen for preklinisk odontologi (PO-bygget). Rent fasademessig når den UB til anklene. At denne kummerlige bakgården skulle ha noe som helst berøringspunkt med norsk designfremtid synes lite plausibelt. Men det har den. Her ligger nemlig Gründerskolen, en oppdrettsfarm for forskningsbasert galskap. I fjerde etasje finner vi Blazerboden.

– Er det her det skjer?

– Yes. Vi driver og koker opp et konsept kalt Stud Smuggler. Tøffe klær for gutter, undertøy for damer. Da blir catwalken så himla bra.

Christian Hager gliser.

En slags motstandskamp

På veggen henger et verdenskart med knappenåler stappet inn i Kina. På bordet et par dongeribukser, eksklusivt fremstilt i Shanghai for herrene Kristian (24) og Christian (23). En industridesigner og en informatikkstudent med en plan.

– Vi skal smugle oss inn på markedet og gi de store brandsa et ballespark, erklærer Kristian Hestmann.

Smugling og ballespark. Det rimer jo bra med hva psykolog Nina Sæther skriver i siste nummer av Samtiden: Gründere gjenkjennes på sin risikovillighet og manglende respekt for regler og autoriteter. Mye lik rebeller og råkjørere.

– Er det lyssky virksomhet dere driver med?

– Vi er inspirert av gutta på skauen, hvis operasjoner heller ikke ble akseptert av alle. På samme måte er vårt prosjekt en slags motstandskamp, medgir Hager.

– Vi henger mye på hjemmefrontmuseet, noe som vil prege både kolleksjon og lansering, tilføyer Hestmann.

– Nikkers og anorakk altså?

– Nja. Vår tids tøffe gutter foretrekker nok en litt annen drakt.

Glød og galskap

Det var på Gründerskolen i fjor det hele startet. Guttene hadde praksis i en IT-bedrift i Shanghai, men begynte å kjede seg.

– Vi fikk «go» for å starte med design i stedet. Så var det en kompis som tilfeldigvis skåret hos en kinesisk dame som visste om en klesfabrikk, sier Hager.

– Som bare produserte gule regnfrakker. Ikke helt hva vi hadde i tankene, men tvers over gata lå en jeansfabrikk. Dermed ble det business, sier Hestmann.

Og businessen fortsatte. Etter endt opphold valgte duoen å ta Stortingsmeldingen om innovasjon på alvor. De satset alt på ett kort. Lokaler fikk de låne av Gründerskolen.

– Egentlig er det galskap, men er det noe vi plukka opp på Gründerskolen så er det at man må være litt gæren, sier Hestmann.

– Men du er nødt til å ha det moro. Du må gløde for prosjektet ditt, sier Hager.

Glød og galskap altså. Det er oppskriften. Men hva har dette på Blindern å gjøre? Stedet man primært belønnes for å klamre seg til pensum, holde seg edruelig innenfor oppgavens rammer, og sverge til velprøvde metoder? Vi må over en bro for å få svar.

Bare å gjøre det

I Forskningsparkens stilrene kantine sitter forskningen og pludrer med næringslivet. Praten går ivrig om temaer som risiko og synergieffekter. Det er her vi finner Erling Maartmann-Moe, ansvarlig for forkurset på Gründerskolen.

– En skole i entreprenørskap, på universitetets grunn. Noe skurrer her. Er ikke gründerteft medfødt? Og hva har skjedd med akademias markedsvegring?

– Det første er en myte, det siste i ferd med å endre seg. Universitetene har skjønt at de må vende seg utover. Gründerskolen er en del av dette, og responsen er svært positiv, sier Maartmann-Moe, som kan vise til gode søkertall.

I år var det 300 håpefulle, hvorav 150 kom med på forkurset. Til sommeren venter eventyret. Tre måneder i Boston, San Francisco, Shanghai, Singapore eller Johannesburg skal gjøre aspirantene flygedyktige.

Har trua

Tilbake i Blazerboden, hvor Hestmann og Hager flyr høyt. De er blant tredjedelen som i etterkant har tatt sakene i egne hender. I april returnerer de til Shanghai for å produsere. Målet er å lansere i august.

– Vi har trua altså. Vi sitter ikke her og bygger luftslott, forsikrer Hager, og tenker seg om:

– Og hvis det skulle ta helt av, har vi alltids Mari til å holde oss i øra.

– Mari?

– Ja, visst. Mari er vår viktige tilvekst. Det er hu som tegner trusene og forer oss med snusfornuft, noe vi er avhengig av for å lykkes, sier Hager.

Men når alt kommer til alt, er det bare å gjøre det. Holde kostnadene nede. Ikke bruke penger før man tjener penger. Sånne ting.

Hager hvordan de skal snike seg inn på det norske klesmarkedet. Ruten går via Kina.