Bokstavkarakterer – en ABC

– Ideen bak omleggingen er at systemet skal forenkles. I dag har fakultetene opptil seks forskjellige karakterskalaer hver som de benytter seg av, nå skal vi få en større helhet, sier Aud Posti Røed, seksjonsleder ved seksjon for studieadministrasjon.

Reglene for omleggingen tas sentralt, men alle opplysninger om hvordan den nye skalaen skal sammenlignes med de gamle må tas opp med hvert enkelt fakultet. Det fins ingen retningslinjer for hva de forskjellige bokstavene tilsvarer i den gamle 1.0-6.0-skalaen, dette er helt opp til fakultetene.

– Men blir systemet virkelig enklere hvis alle fakultetene skal ha forskjellige retningslinjer?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier Posti Røed.

Lite nyansert

– Vil ikke en karakterskala med bare fem trinn speile mangfoldet på en mindre nyansert måte enn en skala på 40 trinn?

– Nei. Sannheten er at desimalene i 1.0-6.0-skalaen ikke viser særlig mye. Karaktersettingen går mye på skjønn, noe store avvik fra «gammel» til «ny» karakter ved klaging viser. Færre karakterer vil føre til større samsvar mellom karaktersettingen til forskjellige sensorer, sier Posti Røed.

Universitets- og høgskolerådet gikk i utgangspunktet inn for å benytte Gausskurven ved fastsettelse av karakterer etter den nye skalaen, men har nå gått bort fra dette. I stedet er det gitt en beskrivelse av hvert trinn samt en anbefalt prosentfordeling som skal brukes til å «kvalitetssikre» karaktersettingen.

– Galt å benekte Gausskurven

– Dette ser ut som en modifisert form av Gausskurven uansett hva man kaller den. Det er rart hvis Posti Røed hevder at det ikke er denne som skal brukes når karaktersystemet nå skal innføres ved alle fakulteter. Verdiene i prosentfordelingen er jo helt like de vi har benyttet gjennom «Gaussingen», sier professor ved Juridisk fakultet Mads H. Andenæs.

I februar i år gikk han ut med en advarsel mot å innføre bokstavkarakterer i alle fag ved Universitetet. Han hevdet at bokstavkarakterene ikke skiller studentene godt nok, og at norske jusstudenter kan tape kampen om studieplasser ved anerkjente studiesteder i utlandet på grunn av en for grov karakterskala.

Andenæs legger til at det er adskillig misnøye med karaktersystemet blant lærere og arbeidsgivere, og til dels også blant studentene, etter at profesjonsstudiet ved Juridisk fakultet ble «prøvekanin» for den nye karakterskalaen.

– Jeg kan ikke se at Universitets- og høgskolerådets tolkning med prosentfordelingen har hjemmel i loven. Vi fremla i 1999 en modell som ikke var knyttet til prosent, men en femdeling, A – E, med «tre lauder og to hauder». Toppkarakteren her var en adskillig mindre avgrenset gruppe enn åtte til tolv prosent, sier Andenæs.

Nå ser det imidlertid ut til at Universitetet har forkastet prøvekaninens erfaringer.

Som følge av utdanningsreformen erstattes tallkarakterene av bokstavkarakterer.

Høsten 2003 skal alle fag være omlagt til emner og eksamener blir vurdert med bokstavkarakterer.

To skalaer skal erstatte dagens karaktersystem. A-F, der A er beste karakter og F er stryk,

samt bestått / ikke bestått.

«Gamle» tallkarakterer skal ikke konverteres, i en overgangsperiode vil noen vitnemål derfor bestå av både tall- og bokstavkarakterer.

I stedet for den gamle kurven for statistisk normalfordeling av karakterer, Gausskurven, går Universitets- og høgskolerådet inn for å benytte en liknende tabell som angir prosentandel av besvarelsene innen hvert karaktertrinn.

Mange hovedfagsstudenter bruker lengre tid enn normert på studiet for å få laud. Hvis dette fortsetter etter at master er innført, kan det bli problematisk å sette rettferdige karakterer og samtidig følge prosentføringene.

Et problem i forbindelse med omleggingen til en karakterskala som bare inneholder fem stå-karakterer er at det blir stor forskjell på kvaliteten på eksamenene innenfor hvert karaktertrinn. En eksepsjonelt god eksamen vil falle i samme kategori (A) som en svært, men ikke unormalt, god, dette kan føre til at de spesielt dyktige studentene ikke blir «fanget opp» men «forsvinner» i systemet.

Det har blitt diskutert et system der man bruker plusser og minuser, men dette har blitt avslått av departementet.

Det diskuteres også hvorvidt man skal innføre et system med honours for ekstra vekttall slik man har i USA, eller en ordning der eksepsjonelle studenter får en spesialuttalelse sammen med sin karakter som en slags attest.

Profesjonsstudiet ved Det juridiske fakultet har hatt bokstavkarakterer som prøveordning.

Det er adskillig misnøye med karaktersystemet blant lærere og arbeidsgivere, og til dels også blant studentene. Blant annet fordi bokstavkarakterene ikke skiller studentene godt nok, og at norske jusstudenter kan tape kampen om studieplasser ved anerkjente studiesteder i utlandet på grunn av den grove karakterskalaen.

En fordel med færre karakterer er at det vil føre til større samsvar mellom karaktersettingen til forskjellige sensorer.