Henda i været
Turbokapitalistene fra BI har møtt ullsokkene fra Universitetet til det første ordentlige møtet i Velferdstinget. Det ble en myk start.
– Hvor mange er det som har stemmerett her? Rekk opp hånda!
Høyt over en tom Frederikkeplass, på toppen av administrasjonsbygningen, i det som må være Blinderns fineste møtelokale, sitter det nye Velferdstinget og løfter en hånd i været. Noen har vært her siden frokosten klokka halv elleve. Andre har nettopp sneket seg ned i en stol. Alle har ofret lørdagssøvnen for studentdemokratiet. Møteleder Trond Yngve Larsen begynner å telle.
Dette er første dag av seminarhelgen der BIs markedsøkonomer og Universitetets studenter skal møtes og stake ut kursen for det nye Velferdstinget. Hittil har møtene handlet om stemmeregler og vedtak, men nå skal politikken bestemmes. Det er duket for knallharde debatter. BI-studentene vil kanskje beordre barnehagene ut på anbud. Enkelte journalister har til og med forventninger om en kulturkollisjon. For øyeblikket er det mer som to bademadrasser som dulter borti hverandre i et temperert svømmebasseng.
Glissent
– Det er i morgen det braker løs, fortalte BI-representant Lars Vidar Gullestad dagen før møtet.
– I første omgang kommer jeg for å lære, men jeg håper at vi skal bli godt synlige i SiO etter hvert. Forventningene er absolutt høye.
Gullestad er på hugget. Han er klar. Sørlendingen vil jobbe for studentene. Kulturforskjellene mellom de to institusjonene er han mindre opptatt av
– Da jeg begynte på BI i høst hadde jeg jo sett TV-reklamen og forventa å finne en del av den typen, men det finnes forskjellige folk både på Blindern og på BI. Det hender vel at vi humrer av den typiske Blindern-studenten med ullsokker og Palestina-skjerf, men egentlig har jeg vel nesten flere venner på Universitetet.
I dag er Gullestad et eller annet sted mellom hjemme og møterommet på Blindern. Men han er på vei. Det er det mange andre som ikke er. For å sette møtet og fatte vedtak må det være minst 20 representanter til stede. Det ser mørkt ut.
Plan B
På BI-rekka sitter også Ragnhild Nilsen. Hun går internasjonal markedsføring, men har to og et halvt år fra Universitetet i Bergen fra før.
– Jeg synes egentlig ikke det er noen forskjell på studentene på BI og Universitetet. Det er nok mer snakk om fordommer enn virkelighet.
Nilsen ser ut til å ha rett. Det er ikke så mye vondt blod i Velferdstinget denne lørdagen. Til tross for at møtet enda ikke har lov til å kalle seg et møte råder det en lun stemning blant representantene. Kryssord løses. Noen går for å ta seg en røyk.
– Kaffepause? Ulrik Motzfeldt fra Karl Johans-lista ser spørrende ut i rommet. Nestlederen i Velferdstinget, Lise Quivey ser nesten indignert ut. Ulrik må vente.
Trond Yngve Larsen teller til fjorten. Det er seks for lite.
Tre kvarter etter at møtet skulle begynt har arbeidsutvalget utformet en ny plan. Det kan legges fram endringsforslag, men vedtak blir det demokratisk tvilsomt å gjøre i dag.
– Siden vi er såpass få vil vi gjøre minst mulig i dag. Vi utsetter debatt og votering til i morgen.
– Er det noen som vil si noe mer? Undrer nestleder Lise.
– Jeg tror CafÈ Abel åpner klokken tolv.
Epilog
Søndag gikk alt så mye bedre. Det var mer enn nok representanter til stede og etter sigende frisk debatt. Velferdstingets politikk ble vedtatt og representant Gullestad var på talerstolen for aller første gang.
