Huset med de rare i
De bor i verneverdige villaer på lånt tid og mangler lydisolering på do. I disse dager avgjøres kunstnerkollektivet Volapüks videre skjebne i Høyesterett.
– Volapük har ikke rett til å være i villaene, og de skal ut med det aller første, sier administrerende direktør Per Bomann-Larsen i Selvaag Eiendom.
– Vi har all rett til å bli i husene, og kommer til å vinne rettssaken, sier Hans Broch Nielsen (39), daglig leder av kunstnersenteret Volapük.
Konflikten står om to gamle trebygninger i Kruses gate 7 og 9, like ovenfor Frogner kino og trikkeskinnene. Fra avstand ser husene ut som de andre villaene i strøket, men når en kommer nærmere ser en at tidens tann har slitt hardere på disse.
– Dersom vi ikke hadde gått inn og okkupert husene i 1989 hadde ikke villaene stått her i dag, sier Hans Broch Nielsen.
Eierne, Selvaagbygg, hadde ifølge Broch Nielsen latt husene fra 1890 stå og forfalle og hadde planer om å rive dem og bygge boligblokker eller kontorer. Slik gikk det altså ikke, og de siste tolv årene har de skriftende beboerne i kunstnerkollektivet Volapük investert tusenvis av kroner og arbeidstimer i husene.
Måtte ta ansvar
– Hvorfor måtte dere flytte inn her? Villaene var jo ikke deres?
– Noen måtte ta ansvar for nasjonale kulturelle og historiske verdier, sier Broch Nielsen.
Det er første dag av Volapüks vinterfestival, og sjefen sjøl sitter og tar i mot inngangspenger. I naborommet gjør Poorva Express seg klare. Et norsk band, oppkalt etter en togrute i India som spiller klassisk indisk musikk. Aftenens konferansier er beboer og trashfilmregissør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.
– Velkommen til salong, sier han.
Jacobsen forklarer at det rundt forrige århundreskifte var dannede kulturarrangementer i dette huset hver søndag. Arrangementene ble kalt «salong».
Publikum sitter på puter på gulvet og ser ut som de tenker tilbake på sine egne India-turer når sitarene går i gang. Duften av røkelse, kroppslukt og sigarettrøyk fra mange land brer seg i lokalet. Stemningen er veldig internasjonal. De ti filmregissørene, forfatterne, billedkunstnerne og musikerne som bor på Volapük kommer fra Sverige, USA, Russland, Tsjekkia og Norge.
Alle må jobbe
Bartenderen er en venn av Volapük og jobber gratis denne kvelden. Alle som bor der fast bidrar med dugnadsinnsats, både under kulturarrangementene og når det trengs vedlikehold. Bortsett fra at alle beboerne må være med å dekke strømregningene, betales husleien med arbeid.
– Vi har fire festivaler i året her, og da må det jobbes, sier Broch Nielsen lavt mens musikken klinger behagelig i bakgrunnen. Festivalene må være selvfinansierende, for de mottar ikke støtte.
– Selv om det er mye folk innom her, har det nesten ikke vært hærverk. Bortsett fra Aune Sand som knuste en verandadør på fest, sier Broch Nielsen og ler.
Spre kultur og litteratur
– Hva med andre typiske kollektivproblemer som vasking og brannfare?
– Vi leier inn noen studenter til å vaske her jevnlig, og fluktveier er det mange av, sier daglig leder Broch Nielsen. Han vil gjerne snakke om den pågående rettsbataljen mot huseier Selvaagbygg, men først vil vi vite mer om hvorfor Volapük finnes og hva de vil.
– Vi vil spre god og alternativ kultur, og da spesielt litteratur, sier Broch Nielsen, og forteller at de arrangerer tre 3-400 høytlesninger i året. Forbi oss passerer samtidig en kar på sokkelesten på vei inn til toalettet i naborommet. Han må være forsiktig med å skylle ned i pissoaret, for lyden høres på scenen.
Volapük er opptatt av å være en alternativ scene, et sted der alle kunstere og kunstarter skal kunne slippe til.
– Vi driver ikke forhåndssensur her. Det å stå på scenen er sensur nok i seg selv. Ting må jo være bra før en tørr det, sier Broch Nielsen.
Akkurat nå står beboer Linda Norvik på podiet og gjør en performance som et pauseinnslag. Hun mottar tekstmeldinger, snakker om hvor stein hun var i India og synger bruddstykker av Rolling Stones-sanger i varierende tonearter. En eldre mann har tatt med seg hunden sin inn på konsert. I baren i et tilstøtende rom står en trønderdame og forteller en av de mannlige beboerne om noen bær som visstnok skal gjøre underverker mot PMS. Veggene i villaen er fulle av kunst, remedier og plakater fra tidligere arrangementer. Uten tvil en av byens mest hjemmekoselige festivaler.
Møtes i retten
Men nå vil altså den egentlige eieren, Selvaagbygg, ha slutt på hjemmekosen og bruke de attraktive eiendommene på sin egen måte. Først ville de gjerne rive begge husene, så ville de bygge en blokk midt mellom dem og nå er de ikke så sikre på hva de vil, bortsett fra at Volapük skal vekk. Volapük på sin side mener at de gjennom sitt mangeårige vedlikehold har betalt leie og at de har rett til å fortsette å bo der.
Konflikten har vært oppe i flere rettsinstanser og har til og med vært tema i Stortingets spørretime. Volapük vant i byretten, tapte i lagmannsretten, og denne uken ble kjennelsen anket inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Per Bomann-Larsen i Selvaag Eiendom tror anken vil bli forkastet umiddelbart.
– Vi har en god følelse om dommen fra Høyesterett, sier juridisk rådgiver for Volapük, Sten Sture Larre. Han har også et håp om at bygningene skal bli ekspropriert av regjeringen i statsråd og totalfredet av miljøverndepartementet. Da vil bygningene bli overtatt av en stiftelse og vil etterhvert kunne huse både skriveskole, filmskole og medialaboratorium.
Daglig leder Hans Broch Nielsen, som selv var med på starte Volapük og har bodd der i seks år, forteller at husene er ekstremt godt bygget og at en fagmann har vurdert villaene og mener de med den rette pleie kan bli stående i tusen år.
– Hva gjør dere dersom dere blir kastet på gata?
– Da har vi to muligheter: Enten får vi hjelp av kommunen til å finne nye lokaler, eller så legger vi ned, sier Broch Nielsen.
