På kaldt vann

– Plask!

Fredrik Bråten, Simen Settemsdal, Trygve Rønningen, Anniken Sloreid og Tina Marie Kjerstad går fra å sitte i en seilbåt, til å ligge og svømme i en septemberkald Oslofjord. Rønningen blir liggende under jolla og gispe etter luft noen øyeblikk før han kaver seg ut og bistår de andre med å dytte den opp igjen.

En stakket stund ruver den lille båten så godt den kan med seilet stolt hevet mot himmelen før den atter deiser ned i liggende stilling.

– Nå må dere hjelpe hverandre opp, sier Joachim Storksen, instruktør på seilkurset, fra motorgummibåten sin.

Våte vinnere

Kurshelgen skulle avsluttes med «regattaer» i en «pølsebane», og etterpå i en «trekantbane» på søndagen.

– Båten må ha seil som det må være vind i, og et skjøte til å stramme seilet, råder Storksen før studentene skal på vannet.

Teori og praksis er imidlertid ikke alltid like lett forenelig. Før regattaen går, er det øvelsesseiling i banene. Det er midtveis i trekantbane-testen det går galt og det knippe studenter får en ufrivillig svømmetur.

Bare juks

Og ikke nok med det, laget må holde ut i dyvåte habitter på sjøen til de to regattaene er over. De kommer på fjerdeplass i den første, men når det er duket for regatta nummer to, har vinden løyet og båten er så full av vann, at de så vidt snegler seg av gårde. Storksen tar grep.

– Førstemann tilbake til brygga har vunnet!

Og det øses og seiles i sneglefart. Storksen tøffer opp på siden av laget, og tar tak i båten og drar de med seg de siste meterne.

– Vi hadde vunnet hvis han ikke hadde dratt oss opp, men dette ble jo bare juks, sier Settemsdal skuffet.

Aldri vindens feil

Våte og forfrosne får de vrikket og vridd jolla i havn, og subber mot garderober, varm dusj og mat inne på landjorda. Men bare én har husket skift. Bråten avslører at han hadde plastposer inni skoene for å holde seg tørr på bena – en metode som funker godt inntil båten kullseiler. Innimellom tannhakkingen veksles kommentarer om mulige årsaker.

– Vi satt på feil side, og storseilet var låst, sier Rønningen, som er en av de mer erfarne på laget.

Han skuler bort mot Kjerstad, som skuler tilbake.

– Skylder du på meg eller? Det var jo vinden sin feil! svarer hun kjapt.

– Neida, vi var bare sløve, repliserer Rønningen.

Instruktør Storksen er enig.

– Det er aldri vinden sin feil. Laget var uheldig med vektplasseringen i båten, de slapp ikke skjøtet ut ordentlig, og flyttet seg ikke på motsatt side av storseilet kjapt nok.

Sloreid er fornøyd bare med å ha overlevd seilaset, og syntes opplevelsen var skremmende. Hun spente alle muskler under veltet.

– Det var skummelt! sier hun og hakker ut noen ord til før hun løper i hus:

– Og kaldt!