Studenter på pornotokt

txt:

– Er du her for å se porno?

– Nei, absolutt ikke, protesterer Stefan Dokken fra historie mellomfag.

– Men du venter å få se mye sex?

– Ja, men dette er en sjanger jeg ikke har vært noe borti. Jeg er her for å undersøke om filmen virkelig har et samfunnskritisk og kunstnerisk aspekt, eller om dette bare er noe som hevdes for å legitimere denne typen film, sier Dokken.

Baise-moi fra 2000 er den siste filmen i serien The twilight zone of censorship der Blindern filmklubb har vist en rekke forbudte filmer som Nekromantikk og Sex:The Annabel Chong Story.

Pistol i rompa

– Pleier dere å se mye film med vold og sex?

– Jeg ser aldri en film bare for sexen og voldens skyld, sier Thomas Eri som tar hovedfag i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Høgskolen i Oslo.

– Nei, volden bør si noe mer. Det skal bli interessant å høre perspektivet fra kvinner med bakgrunn i pornoindustrien, supplerer hans venninne Sigrun Åsbø fra sosialantropologi mellomfag.

Baise-moi ble forbudt i Frankrike etter først å ha fått 16-års grense. Den er regissert av Virginie Despentes og Coralie Trinh Thi som begge har erfaring fra strippeklubber og pornobransjen.

Inne i Sophus Lies auditorium er det påfallende fullt. Flest gutter, så klart. Bak oss snakker en fyr engelsk med sterk tysk aksent. Det får oss i den rette stemningen. Det er umulig å se om publikum koser seg, eller synes filmen er ubehagelig. Først mot slutten når en pistol avfyres inn i rompa på en mann, skraller latteren til en fyr bak i salen.

Sterke virkemidler

– Ble du opphisset?

– Nei, det ble jeg i hvert fall ikke, sier Dokken etter filmen.

Han innrømmer at han syntes alle nærbildene av kjønnsorganer var unødvendige.

– Du bør føle deg skyldig og gå hjem hvis du føler opphisselse etter den første voldtektsscenen. Den var forferdelig avskrekkende, sier Dokken.

De to andre studentene er enige i at denne scenen gjorde sterkest inntrykk.

– Jeg ble litt lammet av alle de sterke virkemidlene. Det var mye rå vold og sex, sier Åsbø.

– Jeg syntes det var overdreven bruk av virkemidler slik at budskapet ikke kom frem. Det har nok vært vanskelig for kvinnene å ha sarkastisk distanse. Filmen var et ærlig forsøk, men jeg ble ikke sjokkert, sier Eri.

– Jeg tror vi trenger denne typen film. Baise-moi er en kontrast til tradisjonell porno. Kvinnen går fra å være underdanig til å bli det handlende og dominerende subjektet, sier Dokken.

– Tror dere noen ser filmen på grunn av pornoen?

– En sånn film kan nok brukes til forskjellige formål. Noen blir sikkert tent, sier Dokken.

– Jeg tror ikke filmens budskap når frem til den typen mennesker, sier Åsbø.

Baise-moi