

Temmer hestekreftene
For studentene ved Norges Veterinærhøgskole er kastrering ren rutine.




- Kastreringen skyldes nok dårlig oppførsel mot hoppene. Henning Mørch, anestesisykepleier på Norges Veterinærhøgskole.
– Pass dere for de som er i grønt. Det er det sterile området.

Sigrid Lykkjen, klinikkveterinær på Norges veterinærhøgskole (NVH) sørger for at alle står på de riktige plassene. Hun assisterer to utvekslingsstudenter; Sarah Wyatt fra Edinburgh og Cristina de Miguel fra Madrid, i kastreringen av hingsten Icoon. Rører man ved veterinærstudentenes kirurgiske forklær, eller dukene som dekker hesten, kan ting gå galt.
– Kastreringen skyldes nok dårlig oppførsel mot hoppene. Sånn går det når hormonene spruter hele tiden, smiler anestesisykepleier Henning Mørch bak munnbindet.
Vrinskende flørting og hoppehopp er altså grunnen til at Icoon skal bli vallak gjennom balletak.
Profesjonelt
Wyatt og de Miguel, som har kommet til Norge gjennom Erasmus-programmet, fullfører veterinærstudiene til sommeren. Wyatt er i sitt ess når hun forteller hvordan operasjonen gjennomføres:
– You do a castration in a dorsal recumbency under a general anesthesia, a closed technique. You incise the skin and the external vaginal tunic and externalize, before you use the emasculator to crush the testicles.
Jentene blir overrasket når de blir stilt spørsmålet om noen besvimer. De er vant til kirurgi, og har allerede øvd seg på kolikkoperasjoner, arthroskopi og inngrep i benbrudd. De er ikke redde for blod.
Historisk
Icoon er seks år og veier cirka 350 kilo. For bare ti minutter stampet han i båsen, nå ligger han på ryggen, bedøvet, med tunga ut av kjeften.
– Alt foregår slik som på mennesker, forteller Mørch.
Han sikter i hovedsak til elektrocardiogrammene, blodtrykksmålerne og det tekniske utstyret som omgir hesten. Det er likevel ingen hemmelighet at mennesker har anvendt seg av prosedyren. Alle har hørt om italienske castrati – sopraner i kirkekoret eller asiatiske statsfunksjonærer, de såkalte evnukkene. Mens menneskelig kastrasjon ofte forbindes med tap av ære, merker ikke hesten at noe mangler:
– De kjenner ingenting, lysta blir bare borte, også maser de om mat etterpå, sier Mørch, mens han sjekker de utallige dataskjermene forbundet til hesten gjennom et intrikat nett av kabler og gummirør.
Risikabelt
Det er tøft å se på, de to jentene jobber raskt og uforstyrret. Først skjærer de gjennom et par hudlag, før de fjerner ballene ved hjelp av en enorm tang, den såkalte emasculator.
Settingen inviterer til kastrasjonsangst, noe som i følge Sigmund Freud ikke er et fenomen forbeholdt gutter. Kvinner kan utvikle noe som heter Electra-komplekset, som i hovedsak går ut på at damen er misunnelig på guttas organer, siden de tror de har blitt kastrert i tidlig barndom. Men dette er ikke stedet for rasjonaliseringer à la Det humanistiske fakultetet og blir ikke tatt opp. Det er viktigere å følge med på hestens blodtrykk der den henger opp ned. Mens Wyatt og de Miguel er opptatt og ikke i det rette hjørnet til å prate, forteller amnestesisykepleier Mørch hvorfor.
– Når du går ute på landsbygda, ser du ikke mange hester ligge på ryggen. Nå veller tarmene over hovedpulsåren – og da kan det bli fare for undertrykk.
Avsluttet
Alt går bra, Icoon er fri til å vandre på de grønne marker. Nå til og med i samme inngjerding som hoppene, heldiggrisen. Utvekslingsstudentene skal hjem snart, de også, Wyatt allerede denne uken. Begge har kost seg i Norge og roser de hyggelige, norske studentene. Et øyeblikk kan de kanskje virke som to helt vanlige, smilende jenter, men så sier plutselig Wyatt:
– People tend to get really put out when you tell them you spent the afternoon digging in a horse’s ass.