7 av 10 for pensjonspoeng

Det viser nye tall fra opinionsbyrået Sentio. Etter tilsvarende undersøkelse utført i fjor lå tallet på 50 prosent. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU), og leder for NSU, Jens Maseng, er svært fornøyd med resultatet:

– Nå har befolkningen fattet poenget! Alle typer særordninger for enkeltgrupper har vanskelig for å vinne legitimitet i et sosialdemokratisk samfunn. Undersøkelsen viser at studenter er oppfattet å være på linje med en hvilken som helst innsatsgruppe i samfunnet, sier han.

Blant de spurte under 30 år, oppga så mange som 77 prosent at de var for studiepoeng. Intervjuobjektene som stemmer på regjeringspartiene var også klart for opptjening, med SV på topp med 70,9 prosent. Venstrevelgerne troner derimot suverent med hele 82,4 prosent til fordel for studentene.

– Tallene går på tvers av alle partiene, og det er veldig gledelig, for dette er en pensjonsreform som skal implementeres over en lang periode. Pensjonsreformen er slik en mye større sak enn statsbudsjettet. Dette handler om mange mennesker over lang tid, sier Maseng.

Leder i Studentenes Landsforbund (STL), Katrine Elida Aaland, er enig med Maseng:

– Det er positivt at så mange engasjerer seg i saken. Vi er ikke opptatt av at studentene skal vinne i systemet, men vi skal ikke bli tapere heller, sier hun.

Mulig kompromiss

Tirsdag presenterte NSU og STL et løsningsforslag for stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Martin Engeset og Åshild Due Woiesund, i henholdsvis Ap, Høyre og KrF. Alle representantene sitter i Arbeids- og sosialkomiteen, hvor pensjonsreformen skal opp til behandling i desember. Forslaget tar sikte på å tildele studenter 2,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden for hvert fulle studieår man tilbringer som enten master-, bachelor- eller profesjonsstudent. 2,5 G tilsvarer det samme opptjeningsgrunnlaget man i dag har som vernepliktig, og vil bety et pensjonsgrunnlag på 157.200 kroner per år.

– Bare det å ta høyere utdanning er en kostnad generelt, og derfor bør man få en form for kompensasjon. Regjeringen argumenterer for at akademikere får høyere lønn når de går ut i arbeidslivet, og slik tjener opp mer pensjon. Men faktum er at lønnsforskjellene ikke er så store, særlig hvis man ser på helse- og sosialsektoren, sier Aaland, og får medhold fra Maseng:

– Pensjonsreformen skal være rettferdig for alle. Vi gjør en samfunnsinnsats når vi studerer. Den individuelle avkastningen er ikke så høy, men den samfunnsøkonomiske avkastningen er enorm. Samfunnet tjener på at individet tar høyere utdanning, sier han.

– Vil vurdere

Sverre Myrli skal lede forhandlingsgruppa i Arbeids- og sosialkomiteen. Han understreker at det ikke er noe prinsipielt imot å skulle tildele studenter pensjonspoeng, men at det nødvendigvis vil måtte bety å ta fra andre grupper.

– De økonomiske rammene rundt reformen er allerede gitt. Men vi er åpne for å ta den diskusjonen på nytt, sier han, og understreker at de vil ta forslaget til NSU og STL med i vurderingen.

Sentio-undersøkelsen stiller Myrli seg derimot noe tvilende til:

– Hvis du spør dagens minstepensjonister, småbarnsforeldre eller arbeidsledige om de også bør få mer, får du sannsynligvis samme resultat. Det er ikke uvanlig i pensjonsdebatten at mange vil ha mer. Mitt poeng er at du må se dette i en økonomisk helhet, sier han.

Maseng stiller seg skeptisk til forklaringen, og syns Myrli her tvert imot gjør et passivt grep.

– Politikere setter studenters velferd opp mot andre grupper. Å stille studenter ansvarlig, er rett og slett politisk passivt. Vi etterspør reell argumentasjon på hvorfor studenter skal utelates, sier han og tilføyer:

– Målet er at man skal dedikere seg til studiene sine. Det ligger ikke i det her at man skal tjene på utdanning, men om at man skal bygge ned terskelen for å ta høyere utdanning.

– Jeg jobber ikke til jeg blir sytti

Sykepleierstudent Magnus Karlsen jobber deltid på Sofienberg sykehjem.

– Når jeg hører beboerne fortelle om hvor hardt de hadde det, og hvor mye de har strevd, er det klart jeg gjør meg opp tanker om å sikre meg økonomisk. Slik sett utdanner jeg meg til et yrke hvor det er garantert jobb, sier han.

Med alleårsregelen vil man måtte jobbe i 43 år for full opptjening. For Karlsens del vil dette bety å være i fullt arbeid til han fyller 70 år. Karlsen mener at studenter burde få kompensasjon for studiene, blant annet fordi det har en egenverdi.

– Og sykepleieryrket er svært belastende, man blir sliten, og det er nokså vanlig at man pensjonerer seg tidlig. Jeg kan ikke se for meg at jeg jobber som sykepleier til jeg er 70, sier han.