Kom ikke gjennom nåløyet

– Jeg etterlyser en begrunnelse fra departementet på hvorfor vi ikke har fått statsstøtte. Jeg ønsker å gå i dialog med departementet, sier rektor ved Akupunkturhøyskolen, Hilde Skjerve.

Akupunkturhøyskolen tilhører med sine om lag 250 studenter lilleputtklassen blant høyskolene i Norge. Skolen, som først fikk status som høyskole i 2008, holder til i noen små lokaler på Ullevål stadion, men er likevel unik i sitt slag i Skandinavia. Faktisk er det den eneste private høyskolen i Europa som tilbyr akupunktur på bachelornivå, og den tiltrekker seg studenter både fra Sverige, Danmark og Canada.

– Hadde vi fått statsstøtte kunne vi gjort noe med tilbudet. Vi kunne prioritert forskning og utviklingsarbeid høyere, vi kunne skapt et bedre miljø for vitenskapelig ansatte og det ville kunne bli gitt et bedre læringsmiljø for studentene, sier Skjerve.

LES OGSÅ: [Kvinneadministrasjon ved akupunkturhøyskolen](1)

Avslag fra departementet

Rektor Hilde Skjerve forteller at skolen har søkt om statsstøtte både i år og i fjor, men de har fått avslag begge årene. Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å uttale seg om saken, og henviser til et brev de har sendt til Akupunkturhøyskolen. Her skriver de følgende:

«I statsbudsjettet for 2011 er det ikke prioritert å gi bevilgning eller tilskudd til nye institusjoner i universitets- og høyskolesektoren.»

Svaret som Kunnskapsdepartementet gir, er det samme de ga i fjor, men det er i det minste et svar. Rektor forteller at da skolen sendte søknaden, fikk de ikke engang svar på om den var mottatt eller ei. Hun stiller spørsmål ved regjeringens vilje til satse på nye fagområder.

– For forsknings- og utviklingsmiljøet på skolen ville statsstøtte betydd veldig mye. Det finnes ikke noe miljø for vitenskapelig ansatte i akupunktur i Norge, så vi må bygge det selv, og det koster penger, sier Rektor Skjerve.

LES OGSÅ: [Akupunkturhøyskolen vil ha helseautorisasjon](2)

Må ta skolepenger

Ettersom Akupunkturhøyskolen ikke får statsstøtte, er skolen tvunget til finansiere driften alene gjennom å kreve skolepenger av studentene. Hver og en av bachelorstudentene betaler årlig i overkant av 72 000 kroner i studieavgift, uten at det gir skolen veldig god råd.

Rektoren forteller at skolen har blitt god på å disponere de midlene de har til rådighet på en effektiv måte, og hun bedyrer at selv om høyskolen er organisert som et aksjeselskap, er det ingen som er ute etter å gjøre seg rike på skolen.

– Hos oss er det nedfelt i aksjonæravtalen at det ikke skal taes ut utbytte. Et eventuelt overskudd skal brukes til studentfremmende tiltak.