Færre vil ut

– Jeg håper dette bare er et naturlig hvileskjær og at veksten tar seg opp igjen, sier leder for Seksjon for internasjonalisering av studier, Guri Vestad.

Hun mener Universitetet i Oslo (UiO) uten problemer kunne sendt ut dobbelt så mange studenter som i dag, men hevder myter om store kostnader og byråkratisk åk spenner bena under rekrutteringen.

I skoleåret 2006/2007 sank antall utreisende studenter til 1116 fra 1259 fra året før. Ifølge rådgiver ved Senter for Internasjonalisering av Høyere Utdannelse, Margrete Søvik, er Norge det landet i Norden som har lavest rekruttering til det europeiske utvekslingsprogrammet Erasmus.

– En mulig årsak er at fokuset på gjennomstrømning kan føre til at folk vegrer seg for å dra ut av frykt for å bli forsinket. Godkjenning av studiepoeng skal i utgangspunktet gå greit, men mange opplever likevel at det ikke er så lett, sier hun.

Færre helgradsstudenter

Også antallet studenter som tar hele grader i utlandet er synkende. Etter omleggingen av finansieringsordningen for utenlandsstudenter i 2004 har antall studenter som reiser utenlands for å ta hele grader sunket med om lag 3000. Dette fordi lånebyrden ved utenlandsstudier har gått dramatisk opp.

– Satsningen på delstudier i utlandet kompenserer ikke for det fallet vi har i utenlandsstudenter, sier president i Association of Norwegian Students Abroad (Ansa), Anders Fjelland Bentsen.

Han tror studenters motivasjon for å dra ut for kortere perioder er begrenset.

– Den tilleggskompetansen som studier i utlandet tilbyr, i form av språkferdigheter og kulturell innsikt er ikke like stor ved delstudier som ved helgradsstudier, mener han.

– Administrativt problem

Internasjonalt ansvarlig i Velferdstinget, Ole Andre Gjerde, tror imidlertid ikke det er reiselysten det skorter på.

– Det vi ser er at veldig mange oppgir at de ønsker å reise ut, men at det er få som faktisk gjør det. Jeg mistenker at dette er et administrativt problem. Når studentene møter en haug med papirer blir det et veldig tiltak for dem å få dette til, sier han.

Vestad mener de ulike fagmiljøene må ta ansvar, og peker på at alle studenter ifølge kvalitetsreformen skal få tilbud om utveksling.

– Tror du alle studenter opplever at de har et tilbud?

– Noen må nok streve mer enn andre for å få det til. Og når få benytter seg av dette er det vår jobb å gjøre tilbudet mer kjent og attraktivt. Samtidig må studentene bli mer aktive i å benytte seg av tilbudene som finnes, sier Gjerde.

Om Ann Helen Samuelsen, student ved afrikanske og asiatiske studie, skal på utveksling frå Universitetet i Oslo (UiO), må ho høgst sannsynleg bytte bachelor.

– Slik studiesamansetninga mi er har eg ikkje frie emne. Eg har vurdert å bytte til sosialantropologi berre slik at eg skal kunne reise på utveksling. Det er ganske vanskeleg når eg ikkje veit om eg kan få godkjend faga før eg reiser. Dei må jo tilsvare det eg kunne tatt ved UiO, forklarar Samuelsen.

Samfunnsøkonomistudent Heidi Thormodsen Lea er ute for mykje av det same. Ho har ingen frie emne ho kan bruke i utlandet, og må såleis finne eit universitet som kan tilby akkurat det ho treng, og kan få godkjend.

– Ein mistar litt inspirasjonen etterkvart. Rådgjevarane vil jo hjelpe, men dei veit ikkje nok om fagtilbod til å kunne hjelpe kvar student, seier ho.

Charlank Yahya, utvekslingsstudent frå Universitetet i Maastricht til UiO, har alt fått godkjend emna ho tek i Noreg.

– Det er ganske enkelt for meg å på forehand få oversikt over kva emne som kan overførast attende til universitetet heime, fortel ho.

Guri Vestad, sjef for Seksjon for internasjonalisering av studiar (SIS), understrekar at UiO skal ha eit godt utvekslingstilbod. Likevel kan ho ikkje love godkjenning av spesifikke emne på før studentar reisar ut.

– Universitetet har ein mangesidig struktur, der det er lokalt sjølvstyre i fagmiljø. Kor vidt faga vert godkjend eller ikkje, er opp til dei ulike fakulteta, seier ho.