Arkitektene reagerer ulikt på UiOs gigantprosjekt

Forrige uke skrev Universitas om de store oppgraderingsplanene på Universitetet i Oslo (UiO). Frederikke, Kristian Ottosen og Idrettsbygningen på Blindern foreslås å totalrenoveres til minst 800 millioner kroner. Inkludert i summen er en ny høyblokk i glass reservert studentene.

Men ulike arkitekturpersonligheter har forskjellige meninger om gigantprosjektet.

Les også: Slik kan framtidens Frederikke se ut

Kritikken til side denne gang

Christian Pagh ble i fjor ansatt som direktør i Oslo arkitekturtriennale. Det er en internasjonal arkitekturfestival som holder til på Arkitekthøgskolen i Oslo. Pagh jobber med å undersøke og formidle kvaliteten på stedene folk bor, arbeider og lever. Folk flest kjenner han som arkitekturkritiker.

– Dette prosjektet synes jeg virker seriøst og veloverveid. Man har greid å skape en sammenheng mellom bygninger og uterom: Det blir enkelt å komme seg inn, ut og gjennom bygningene.

I tillegg er Pagh opptatt av hvordan byggene kommer til å se ut i forhold til hverandre. Han trekker frem det planlagte høyhuset av glass, som det er knyttet forventninger og spenning til.

– Proporsjonene i prosjektet er fine. Da jeg først så på skissene av høyblokken, så den litt stor ut, men etter å ha sett nøyere på prosjektet, så ser størrelsen ut til å harmonere med resten av byggene. Jeg synes det er bedre med et slikt høybygg, heller enn for eksempel å skulle bygge to meter høyere på alle byggene. Luften man så får mellom byggene gir mer opplevelsesrike uterom.

Les også: Slik kan framtidens Frederikke se ut

Glass gir stress

Men Saher Sourori, som er psykolog og en av tre talspersoner for Arkitekturopprøret, er skeptisk til byggeplanene på UiO. Han tar til orde for tradisjonsorientert arkitektur, som forskning har vist at flere nordmenn trives med, ifølge han. Derfor er han skeptisk til det foreslåtte høybygget.

– Studenter opplever mye stress, eksamensangst og urolige følelser. Da er det viktig å skape omgivelser som virker beroligende. Bygger man et høyt glasshus, gjør man egentlig det stikk motsatte, i hvert fall hvis vi skal tro den foreliggende forskningen, sier han og fortsetter:

– Dette er stressfremkallende, i verste fall angstfremkallende, forteller Sourori om glassfasadene på det foreslåtte høybygget.

På spørsmål om hvordan det arkitektoniske uttrykket vil påvirke studentene, fortsetter Sourori kritikken.

– Det virker ikke som at uteområdene vil kunne motvirke ensomhet eller stimulere til sosial kontakt blant studenter. Heller det motsatte. Én grunn til at folk skal ønske å oppholde seg på en plass, er at det er skjønt – man ønsker å oppholde seg på vakre og beroligende steder, men et høyt glasshus virker ikke slik.

For å skape en trivelig og beroligende universitetssfære foreslår Sourori heller å bruke rolige farger og la være å bygge så langt i høyden. Da vil man unngå at byggene ser ut som de er del av et finansdistrikt, humrer han.

Les også: Nytt på Blindern? Ja, naturligvis!

Uenig i kritikken

Thomas Forslund Johnsen er arkitekt og har vært sentral i prosjektet fra UiO. Han har sluttet å jobbe ved UiO og uttaler seg som fagperson og prosjektleder for skisseprosjektet. Han er uenig med Sourori på flere punkter.

– Jeg vil påstå at høyhus her er tradisjonsorientert. Ville det ikke vært mer merkelig å bygge en stor sveitservilla der i stedet – selv om mange synes gamle trehus er koselig?

Han mener tidsånden i prosjektet gjenspeiles i arkitekturen som eksisterer på Øvre Blindern i dag.

– Når prosjektet foreslår en høyblokk mellom Frederikke og Idrettsbygningen, er dette i tråd med den blandingen av høye og lave bygg som finnes på Øvre Blindern i dag.

Johnsen mener også at det er mange møteplasser tiltenkt studentene i skissen, og nevner flere tiltak. Blant annet fordi man vil fjerne «kjøpesenterkorridor»-følelsen fra Frederikke-bygget og skape plasser for både faglig og sosial samhandling i bygget.

– Disse grepene vil bidra til å aktivisere uteområdene på campus og skape nye møteplasser og sosiale arenaer, slik at flere velger å være på campus også på ettermiddager og kvelder, sier Johnsen.

Han nevner avslutningsvis at farger og materialer på de eksisterende byggene i stor grad er gitt, siden fasadene er vernet eller fredet. Når det gjelder høyblokka er det åpent for diskusjon.